Fond og sparing:

Markedsuroen tærer på sparerne

– Investorene solgte relativt mange fondsandeler i september, markedsuroen tærer på, sier Behnaz Ganji.

TØFFE TIDER: – Innsiktsteamet til DNB forteller om at en stadig større del av Norges befolkning begynner å tære på sparekapitalen, sier Behnaz Ganji Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 05. okt 2022
Artikkelen er flere år gammel

Det er mye å være bekymret for i dagens marked, og markedsuroen har vedvart over en relativt lang periode i forhold til koronapandemien.

– Det er ikke bare i aksje- og rentemarkedet det er vanskelig, innsiktsteamet til DNB forteller om at en stadig større del av Norges befolkning begynner å tære på sparekapitalen, sier Behnaz Ganji.

Ganji er tidligere sparerådgiver og nå spareekspert. Det som treffer oss alle er en kraftig økning i strømprisene, matprisene og styringsrenter som over hele vesten har blitt satt kraftig opp. Det er en geopolitisk situasjon, i tillegg til effektene av koronapandemien, som ofte trekkes fram som årsaken til den svært høye prisveksten.

– Nytegning av fondsandeler er mye lavere de første ni månedene i år, sammenlignet med året før, sier Ganji.

Salget av fondsandeler er omtrent likt i år som i fjor, men siden nytegning stopper opp, så blir det en netto negativ tegningseffekt. 

Energi og svak krone har dempet fallet – til nå

– Oslo Børs har hittil vært skånet for det verste på grunn av energisektoren, men i september falt hovedindeksen 11,7 prosent, sier Ganji.

Den norske kronen har også svekket seg, det gjør at for eksempel MSCIs verdensindeks har falt 7,8 prosent de første ni månedene i norske kroner, mens den er ned hele 25,4 prosent målt i dollar.

– Kombinasjonen av svak krone og en relativt sterk Oslo Børs har gjort at mange har blitt beskyttet, men markedsuroen tærer nå på sparere, sier Ganji. 

Langsiktighet lønner seg

Markedsuro kan vedvare over en god periode, men plutselig så snur det. For eksempel toppet finanskrisen seg ut i september 2008 med konkursen i Lehman Brothers, mens markedsbunnen kom omtrent i mars 2009.

– Ingen vet hva framtiden bringer, det vi vet er at når det snur så skjer det raskt, sier Ganji.

Hun oppfordrer de som har muligheten til å opprettholde spareavtalen selv når det er tøft i markedet. 

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.