Når er det lurt å endre sparebeløpene?

En normal livssyklus er at vi tar en utdannelse, får jobb, får barn, barna blir voksne og vi pensjonerer oss.

Men vi er alle forskjellige, noen starter å jobbe tidlig, andre sent. Noen får ikke barn, andre får mange barn. Vi kan legge planer for framtiden, vi kan sette retning, men vi klarer ikke å ha helt kontroll på utfallet.

– Sparing gir oss en trygghet, og det kan gjøre oss i stand til å gjøre, eller få, det vi ønsker oss, sier Behnaz Ganji.

Ganji er sparekspert i DNB og hun har tidligere vært autorisert finansiell rådgiver i banken. Vanligvis er det slik at vi starter karrieren med verdien av vår framtidige arbeidskraft, denne er da veldig mye verdt. Samtidig har vi lite finansiell kapital, det gjør at vi, for eksempel, må låne for å kjøpe et sted å bo. 

– Etter hvert får vi forhåpentligvis bedre råd, da kan vi sette av penger til det vi ønsker oss i framtiden, sier Ganji.

Det kan være flere ønsker, men de vanligste sparemålene er pensjon, buffer til noe uforutsett, ferie og reise, bolig, barn eller barnebarn, og oppussing for å nevne noe. 

Livsendringer kan gjøre at du kan endre sparebeløpene

Perioden under og etter koronapandemien har vist oss både hva vi verdsetter og hvor mye vi kan knipe igjen dersom det er behov. Den sterke renteøkningen har i tillegg vist oss at de med høy lønn også kan være sårbare hvis de har høy gjeld med flytende rente.

– Nå ligger de fleste an til å få en lønnsøkning samtidig som mange har vent seg til å leve litt mer sparsommelig, hva med å øke spareavtalene dine, spør Ganji.

Hun minner om at det er smart å jevnlig gå over utgiftene og se om det er steder hvor du kan spare inn. Det kan være tjenester du ikke lenger har behov for, eller det kan være å gå gjennom de viktigste avtalene for å se om du kan få bedre vilkår. 

Start med 100 kroner i måneden

Grunnene til å øke spareavtalene kan være mange, men det viktigste er nok at det du ønsker deg mest sannsynlig har blitt dyrere. Da kan det være lurt å skifte kurs.

– Det kan være befriende når du er ferdig med å betale for, eksempelvis, barnehage, skolefritidsordning eller studielån, men det kan også være ypperlige anledninger til å øke sparingen før du venner deg til å et økt forbruk, sier Ganji.

Hun sier det handler om å finne en balanse mellom dine ønsker her og nå, og dine behov og ønsker til framtidige deg.

– Et tips fra meg er å få sparingen inn i budsjettet ditt. Da slipper du å vurdere om det er penger du har eller ikke har å sette av. Da kan du bruke overskuddet med god samvittighet, sier spareeksperten.

Du setter opp en spareavtale med et beløp som er riktig for deg. Du kan starte en spareavtale i fond med bare 100 kroner i måneden, og det er ingen praktiske grenser oppad. 

Viktig å komme i gang

– Min opplevelse fra perioden som investeringsrådgiver er at det å starte spareavtalen i fond er den største bøygen for mange. Så min klare anbefaling er å starte den første spareavtalen så tidlig som mulig. Jo tidligere du starter, jo mindre trenger du å spare hver måned for å nå målet ditt. Da kan avkastningen ta en større del av sparemålet ditt, forteller Ganji.

Månedssparing i fond kan når som helst opprettes, avsluttes eller endres.

– Alle som har latt spareavtalene gå en stund, bør vurdere å øke beløpene for å ta hensyn til både at vi mest sannsynlig får bedre råd over tid, men også for å justere retningen dersom du ser at du trenger mer enn du trodde, sier Ganji.

Det er ikke alltid lett å vite hvor mye du trenger, og det er også vanskelig å vite hva slags avkastning du kommer til å få, spesielt i aksjemarkedet. Selv rentenivået kan endre seg ganske mye over flere tiår, som er tidsperspektivet dersom vi sparer til pensjon. 

Når ting ikke blir som planlagt

Noen ganger blir livet vårt snudd på hodet over natten. Andre ganger strammes skruestikken gradvis. Samlivsbrudd, du mister jobben, ulykke, eller en sterk økende rente.

Listen over ting som kan gå galt er lang, og heldigvis vet vi ikke alltid hva som skjer på forhånd.

– Vi får ikke planlagt alt, men alle som sparer står finansielt sett friere enn dem som ikke gjør det og dere har en støtpute dersom noe uventet skulle skje, sier Ganji.

I en undersøkelse gjennomført av DNB, hadde en av tre av de spurte sett seg nødt til å bruke av sparepengene til noe annet enn først tenkt.

– Alle bør ta de grepene som trengs for å ha en sunn økonomi. Dersom lånekostnadene stiger mye, så er det jo fint ha muligheten til å pause sparingen, eller ta andre grep, sier Ganji.

Hun minner i samme moment om at du, generelt sett, bør ha gjelden på et komfortabelt nivå og ikke ha dyr gjeld før du begynner å spare i for eksempel aksjefond.

– Unntaket kan være en bufferkonto for uforutsette utgifter, avslutter Ganji.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.