Litt høyere svensk kjerneinflasjon

Inflasjonen korrigert for renteeffekter steg derimot fra 1,5 prosent til 1,9 prosent, som ventet. Renset for både renter og energipriser var kjerneinflasjonen 2,4 prosent. Det var en oppgang fra 2,1 prosent i oktober, og i tråd med konsensusanslaget. Selv om kjerneinflasjonen utenom energi trakk litt opp som følge av base-effekter, ligger den fortsatt tett på inflasjonsmålet. 

Vi tror på rentekutt også i desember. Gårsdagens inflasjonstall var neppe egnet til å skape bekymring hos Riksbanken, selv om kjerneinflasjonen steg til den høyeste siden mai. Vi tror sentralbanken ser gjennom denne oppgangen siden den i hovedsak skyldes base-effekter, altså at inflasjonen fra oktober til november i fjor var svært lav. Dermed venter vi at Riksbanken runder av året med nok et rentekutt på 25bp. på det kommende rentemøtet 19. desember. Samlet har renten i så fall blitt senket med 1,5 prosentpoeng i år, fra 4,0 til 2,5 prosent.    

Rentemarkedet tviler på kutt i desember. Det prises inn kun 30 prosent sannsynlighet for det, men til gjengjeld tar markedet høyde for tre ytterligere kutt (ned til 2,0 prosent) neste år. Lange svenske renter trakk opp 7bp. i går. Den svenske kronen svekket seg noe mot euro i går formiddag. Bevegelsen kom etter en mye mer markant styrking av kronen på onsdag, og ble reversert i løpet av ettermiddagen. Nivået på EURSEK er nå det samme som for et døgn siden, dvs. rundt 11,49. 

Den norske kronen svekket seg litt i går. EURNOK trakk opp fra rundt 11,62 i går til rundt 11,70 nå. Målt i prosent svekket kronen seg like mye mot SEK som mot EUR. Den klare tendensen til sterkere krone etter det amerikanske valget, ser ikke ut til å fortsette. Det kan ha sammenheng med at euroen har hentet seg noe inn igjen mot dollar i det siste, tross usikkerhet knyttet til den franske regjeringen som gikk av denne uka. EURUSD trakk opp i går og handles nå rundt 1,057. 

Svak detaljomsetning i eurosonen i oktober. Etter tre måneder med solid oppgang (på til sammen 2 prosent), falt omsetningen med 0,5 prosent fra september til oktober. Ikke overraskende trakk Tyskland ned, med et fall på 1,5 prosent. En måned med nedgang endrer likevel ikke på den positive underliggende tendensen. Husholdningenes kjøpekraft har bedret seg i år siden inflasjonen har avtatt betydelig, mens lønnsveksten holder seg oppe. Forbrukerne er likevel noe tilbakeholdne med forbruket. Det kan skyldes at pessimisme slår ut i høyere (forsiktighetsmotivert) sparing. Vi venter likevel at forbruket i eurosonen     tar seg mer opp fremover. 

Ukens høydepunkt er «payrolls» i ettermiddag. Etter forrige måneds begredelig lave vekst i sysselsettingen (12 tusen), ventes det en betydelig rekyl for november på rundt 220 tusen. Det er gode grunner til å vente en klar oppgang denne gang. I oktober førte streiker i industrien til et fall på 44 tusen jobber, og i tillegg var det trolig betydelige negative orkaneffekter. Vi tror likevel rekylen kan bli noe mindre, og vi har et anslag på 160 tusen jobber. Ellers ventes det uendret ledighet på 4,1 prosent i november. Et sterkt utfall kan muligens hindre rentekutt i desember, men trenden for sysselsettingen har uansett vært nokså svak de siste månedene.