Lav produktivitetsvekst, høyt nivå på produktiviteten

I både OECDs landrapport om norsk økonomi fra i sommer, i Perspektivmeldingen og blant økonomer og andre er det noen argumenter om den økonomiske politikken her hjemme som går igjen. Produktivitetsveksten har lenge vært lav, og er nå blant de laveste i OECD. For å bedre velferden fremover er det avgjørende å løfte produktivitetsveksten. Utviklingen i offentlige utgifter er ikke bærekraftig på sikt, og offentlig pengebruk må reduseres og effektiviseres. Antall uføre og sykefraværet er høyt, høyere enn i andre land og legger beslag på en stor del av offentlige utgifter. 

Selv om produktivitetsveksten er lav, er nivået på produktiviteten her hjemme blant de høyeste i OECD. Kanskje er det vanskelig å opprettholde den samme veksttakten som tidligere om nivået allerede er høyt? Som OECD dessuten påpeker, «Norge er et av de mest egalitære økonomiene i OECD takket være høy deltakelse i arbeidsmarkedet, små lønnsforskjeller, små lønns- og sysselsettingsforskjeller mellom menn og kvinner». Tilgang på helsetjenester, fri utdanning og sosiale ytelser gir husholdningene dessuten et sikkerhetsnett, og bidrar til å redusere ulikhet. Vi har gode institusjoner, og tilliten til disse er generelt høy. Og om yrkesdeltakelsen skal være blant de høyeste i OECD, bør vi ikke da vente at sykefraværet også er noe høyere? Og at det å inkludere flest mulig i arbeidsmarkedet i seg selv bidrar til å senke produktivitetsveksten? 

Det er opplagt rom for forbedringer i den økonomiske politikken, og en bedre ressursutnyttelse bør løftes høyere på budsjettagendaen. Men svartmalingen bør ikke ta overhånd og det kan være at symptomene på norsk økonomis strukturelle utfordringer til dels er uunngåelige konsekvenser av at vi har oppnådd mye av det vi har ønsket. 

Målene om høy sysselsetting og små forskjeller kommer ofte i konflikt med målene om høy produktivitetsvekst og lavere offentlige utgifter. Desto viktigere blir det å gripe tak i de tiltakene som ikke fører med seg en slik målkonflikt. Her kunne kanskje innsatsen i offentlige budsjetter vært mer målrettet.

Gårsdagens største markedsbevegelser kom i teknologi-sektoren hvor halvlederbrikke-selskapet ASML slapp svake kvartalstall og skapte ytterligere bekymring for at det tar lengre tid før kunstig intelligens virkelig vil få gjennomslag. Dermed smittet det over på andre teknologiselskaper, og amerikanske aksjeindekser endte med en nedgang på c1 prosent. Etter det kraftige fallet på mandag har oljeprisen stabilisert seg mellom 74 og 75 dollar fatet. Kronen er ganske uendret, selv om en noe sterkere dollar har bidratt til å trekke USDNOK over 10.82. 

I et intervju med Bloomberg gjentok Trump i går at økte tariffer på amerikansk import var viktig for å stimulere veksten, og viste lite bekymring for eventuelle effekter på inflasjon og renter. Samtidig virket han ikke like oppsatt som tidligere på å selv påvirke Fed og pengepolitikken, ei heller å få byttet ut Fed-sjef Powell.

De britiske arbeidsmarkedstallene støtter opp under gradvise rentekutt fra Bank of England. Riktignok falt ledighetsraten for fjerde måned på rad, til 4,0 prosent nå i august. Men denne statistikken har hatt uvanlig lav svarprosent i det siste, og andre indikatorer på arbeidsmarkedet viser et gradvis mindre stramt arbeidsmarked. Blant annet falt lønnsveksten fra 4,1 prosent til 3,8 prosent (3 måneders snitt, annualisert).