– Med den store oppgangen blant de største selskapene i verden, er det flere som vurderer mulighetene innen de mindre selskapene, sier Eivind Aukrust.

Han leder indeksforvaltningen i DNB, og nå har DNB lansert et småselskapsindeksfond, DNB Global Enhanced Small Cap.

– For en indeksforvalter som meg er det betydelig høyere kostnader og mer krevende å lage indeksfond av småselskapene. Det er flere grunner til det, for det første er det tusenvis av selskaper, og ingen av dem er spesielt store. I tillegg kan det være vanskeligere å kjøpe og selge verdipapirene, sier Aukrust.

Derfor har forvalterne gitt seg selv større rom til å avvike fra indeks her enn normalt. Det gjøres blant annet ved å være klok rundt justeringer i indeks. Les mer om global enhanced index her.

– Jeg mener dette et fond som bør inn i de fleste porteføljer

– Vi kommer til å filtrere ut omtrent 25 prosent av de mindre selskapene blant referanseindeksens nesten 4.000 selskaper, basert på scoring av faktorer som kvalitet, verdi, momentum og «short interest», sier Aukrust.

Dette er noe av det som skal til for å få effektiv forvaltning og redusere kostnadene, selv om det ikke er en del av «enhanced index»-strategien. I og med at forvalterne sorterer ut selskaper basert på gitte kriterier, så vil fondet oppføre seg litt annerledes enn den underliggende indeksen.

– Sammenlagt tillater vi høyere tracking error enn det som er normalt blant de store indeksfondene, sier Aukrust.

Tracking error er et mål på hvor store avvik fondet får målt mot fondets referanseindeks. Dette fondet kan ha inntil to prosent tracking error, det dobbelte av DNB Global Enhanced Index.

– Jeg mener dette et fond som bør inn i de fleste porteføljer. Ser vi finansteoretisk på det bør hver tiende krone inn i et slikt fond, sier Aukrust.

DNB har omtrent 145 milliarder kroner under forvaltning i DNB Global Indeks, 10 prosent av dette er omtrent 14,5 milliarder. 

Ikke akkurat kiosken på hjørnet

– Småselskapene er mye bedre diversifisert. Det største selskapet utgjør bare 0,2 prosent av indeksen, Apple utgjør over fem prosent av indeksen for store selskaper.

I tillegg er det bedre spredning på sektorer og geografi. Det betyr blant annet at teknologi- og industrisektorene får mindre betydning i småselskapsindeksen, i tillegg til at USA veier omtrent 10 prosentpoeng mindre. Differansen investeres i Japan og Asia.

– Det største selskapet er verdt omtrent 270 milliarder kroner, så det er jo ikke akkurat kiosken på hjørnet vi snakker om, sier Aukrust.

Utvalget øker drastisk nedenfor de 1400 største selskapene i verden

Nøyaktig hvor grensen for hva som regnes som små, mellomstore og store selskaper går avhenger litt av hvem du spør. Indeksleverandører skaper mange varianter av indeksene og hver av dem har spesifikke kriterier.

– Utvalget av selskaper øker drastisk når vi går nedenfor de 1.400 største selskapene som er notert i verden, sier Aukrust.

Ifølge World Federation of Exchanges er drøyt 53.500 aksjer notert verden over.

– Ofte har de indeksen over de største og de minste aksjene hatt relativt lik prising gitt ved P/E-multippelen. Fordi de store selskapene har rykket fra på avkastningen, har det blitt et ganske stort avvik mellom de største og de minste selskapene, sier Aukrust.

Hvis vi ser pris mot neste års inntjening, så ligger verdensindeksen på 19,6, mens tilsvarende for småselskapene er 14,4 ifølge tall fra Morningstar.

Avkastningsutvikling

Verdensindeksen har steget med 19,3 prosent årlig de siste tre årene. Verdens småselskaper har steget noe mindre, med 12,5 prosent målt ved utgangen av februar 2025 i norske kroner.

– I mange tilfeller har de minste selskapene gitt høyere avkastning enn de største. Det kommer nok av at disse selskapene har høyere risiko, samtidig er det blant disse vi kanskje finner morgendagens neste store selskaper, sier Aukrust.

Som blant de største selskapene, er det stor forskjell på produktspekteret og risikoprofilen til selskapene. Noen av de største selskapene har avanserte produkter, slik som grafikkbrikker og programvare for kunstig intelligens, men dette er jo fortsatt et fåtall produktkategorier.

– Det er mye som driver avkastningen til indeksene, men det viktigste er inntjening og inntjeningsvekst på sikt. Småselselskapene falt minst under dotcom, og de kom raskere tilbake, mens de falt mest under finanskrisen og koronapandemien, sier Aukrust.

Likviditetshensyn

En av ulempene ved å dykke nedover i listene over de største selskapene er at det etter hvert også blir tynnere likviditet. Det betyr at det kan bli færre kjøpere og selgere av aksjene.

– Likviditeten blir stort sett kun et problem dersom det er store beløp som skal handles, men det er helt klart en risikofaktor blant de minste selskapene, sier Aukrust.

Hvor lett det er å kjøpe og selge verdipapirer er ikke konstant, men det endrer seg med hva som skjer ellers i markedet. Er det uro i markedene kan det bli vanskeligere å få kjøpt eller solgt, mens i normale markeder trenger det ikke være noe å tenke over. 

Færre analytikere som dekker selskapene

Det er dyrt for meglerhus og andre aktører å gjennomføre dybdeanalyse av enkeltselskaper. Utfordringen er tosidig, det er vanskelig å skalere analysedekningen, og det blir mange flere selskaper å analysere.

Fordi egenskapene til disse selskapene kan være annerledes, eksempelvis gjennom lavere verdsettelse, høyere risiko inklusiv likviditetsrisiko, eller høyere vekstutsikter, så kan det å legge til et små og mellomstore-selskaper-fond bidra til noe risikospredning i en helhetlig portefølje.

– Det er fortsatt aksjer vi snakker om, så de vil bevege seg avhengig av stemningen i markedet. Jeg mener at disse selskapene har en naturlig plass i porteføljen. Det er en av grunnene til at vi starter DNB Global Enhanced Small Cap, avslutter Aukrust. 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.