Kronen styrker seg mot alle

Kronen har styrket seg mot så å si rubb og stubb av valutaer den siste tide. Siden starten av september har kronen styrket seg betydelig. Mot euro har kronen styrket seg med knappe 6 prosent til nivåene fra sommeren 2019. Mot både dollar, svenske kroner og britiske pund har bevegelsene vært noe mindre, men kronen har også styrket seg mot andre valutaer med sterk tilknytning til råvarepriser. Faktisk er det bare mot angolske kwanza at kronen har svekket seg i perioden.

Renteoppgang ikke nødvendigvis den viktigste driveren nå. Utsikter til rentehevinger fra Norges Bank har over lengre tid vært en viktig årsak til at kronen har hentet inn mye av det tapte etter pandemi-svekkelsen i mars i fjor. Med rom i pengepolitikken da pandemien traff, falt norske renter mer enn i mange andre land. Dette er i nå lengt på vei reversert. At Norges Bank har vært en av få sentralbanker som har signalisert en normalisering av pengepolitikken, har nok gjort gjennomslaget til valutakursen noe større enn vanlig er. De siste månedene har vi sett en videre oppgang i norske renter, og markedsprising indikerer en heving på hvert av de neste hovedmøtene (med Pengepolitisk rapport og ny rentebane) det neste året. I denne perioden har imidlertid forventningen til rentehevinger fra andre sentralbanker steget like mye, om ikke mer. Dermed har ikke kronen fått noen særskilt drahjelp fra renteutviklingen akkurat i det siste.

Det koker ned til energipriser. Vi skal ikke mange månedene tilbake før det ble satt spørsmålstegn ved sammenhengen mellom oljepris og kronekurs. På forsommeren svekket kronen seg til tross for at oljeprisen steg opp mot 80 dollar fatet. Hvilke faktorer som driver kronekursen i kortere perioder varierer, og det finnes flere eksempler på at utslagene i kronekursen ikke er som forventet. Men over tid har oljeprisen vist seg som en svært viktig faktor. En ting kan det imidlertid virke som har endret seg. Tidligere har endringene i gasspriser betydd lite for kronen, selv om gasseksport har utgjort en betydelig andel av petroleumseksporten. De siste månedene har kronen styrket seg mer enn endringene i oljepris isolert sett skulle tilsi. I samme periode har som kjent gassprisene steget betydelig mer enn oljeprisen. Som vi har vært innom i tidligere rapporter (her og her), så innebærer dessuten innretningen av oljeskatten og petroleumsfondsmekanismen (hvordan vi faser statens inntekter fra sokkelen inn til bruk over statsbudsjettet) til en periode med ekstra høye kronekjøp akkurat nå.

Lite å si for Norges Bank så langt. En sterkere krone demper importprisveksten og gir eksportnæringen vanskeligere tider fordi deres varer blir dyrere sammenlignet med andre lands produsenter. Det er dermed lett å tenke at vi ikke har det samme behovet for rentehevinger. Men en høyere oljepris gir også sterkere etterspørselsimpulser inn i norsk økonomi. Men knapphet på arbeidskraft i enkelte sektorer, kan det bety høyere lønnskrav i oppgjørene fremover. Vanligvis reagerer derfor Norges Bank kun på kronekursbevegelser dersom de er større enn hva endringer i oljepris og rentedifferanser skulle tilsi. Så langt virker kronen å ha styrket seg om lag i tråd med prisendringene, i det minste om sentralbanken tar høyde for oppgangen i gassprisene. I så fall burde ikke kronekursen bety så mye for sentralbanken.

Når det er sagt, kronen svekket seg noe gjennom gårsdagen. Svake selskapstall bidro til en blandet børsdag, og oljeprisen falt noe på nyhetene om nye nedstengninger i Øst-Europa og Russland. Nyheter i natt om at det kinesiske eiendomsselskapet Evergrande betalte kupongen som forfalt på et av lånene i natt, har bidratt til å løfte stemningen i Asia-tid.

Høyere utlånsrenter, men lavere marginer. Norges Banks utlånsundersøkelse viser at etterspørselen etter boliglån holder seg nær uendret, selv om boligprisveksten har bremset den siste tiden. Høyere styringsrente og høyere pengemarkedspåslag har vært med å løfte bankenes finansieringskostnad, og er ventet å gjøre det fremover i takt med rentehevinger fra Norges Bank. Bankenes marginer har falt noe i tredje kvartal, og er ventet å falle videre fremover.

I dag er det duket for de første estimatene på PMI-er i oktober for mange land, og det er jevnt over ventet tall som indikerer noe lavere, men fortsatt solid vekst. Mest interessant blir nok likevel om flaskehalser løfter leveringstidene ytterligere og om forventede priser stiger enda mer.