Kronen og produktiviteten

Det er mange som i kronedebatten den siste tiden har trukket frem produktivitetsvekst som en viktig faktor i å forklare utviklingen i kronekursen over tid, enten det har vært sentralbanksjefen i denne talen, professorene Hilde Bjørnland og Torfinn Harding i dette og dette leserinnlegget, undertegnede i en tidligere morgenrapport eller andre. Men akkurat hvordan produktivitet påvirker valutakursen, ja det er ikke helt åpenbart.

Produktivitetsvekst blant mulig faktorer bak avvik fra kjøpekraftsparitet. 

En av valutateoriens mer tilforlatelige antagelser er den om kjøpekraftsparitet, altså at en kurv av varer og tjenester skal koste det samme over tid om vi måler den i samme valuta. Er det billigere å kjøpe flesk i Sverige skal så mange av oss reise dit for å kjøpe flesk at vi må veksle så mye kroner at kronen svekkes slik at prisen blir den samme, målt i samme valuta. Sagt på et annet vis, realvalutakursen antas å være konstant. Men historien viser at dette er en antagelse som bare holder på sikt. Og blant faktorene som kan bidra til langvarige avvik fra kjøpekraftsparitet finner vi produktivitetsutviklingen.

Man antar ofte at sterk produktivitetsvekst gir en sterkere realvalutakurs. 

Man vil typisk anta at der produktivitetsveksten er sterkest, så er også prisveksten høyest. For om produktivitetsveksten i konkurranseutsatt sektor er høyere enn i skjermet sektor, så vil denne tiltrekke seg arbeidskraft, lønnsveksten i skjermet sektor må opp for å holde på arbeidskraften og det løfter prisveksten. Og siden realvalutakursen jo er nominell kurs justert for pris- eller inflasjonsforskjeller mellom land, så bidrar det altså til en sterkere realvalutakurs.

Hvordan skal vi så tenke om kronen i dagens situasjon? 

Vi vet at produktivitetsveksten i norsk økonomi har vært svakere enn i andre land de siste 20 årene. Det skulle tilsi at relativ produktivitetsvekst har bidratt til en svakere krone i denne perioden. Men hvordan? Hva er øko-sirken fra et litt abstrakt begrep som produktivitetsvekst til valutakurs? Her er det nok litt ulike tilnærminger. Noen ser valutamarkedet som helt effisient, altså at all tilgjengelig informasjon om fortid og fremtid er tatt høyde for i dagens pris. De vil hevde at antagelsen om avtagende petroleumsproduksjon og utsikter til vedvarende svak produktivitetsvekst allerede har påvirket hva aktørene i valutamarkedet er villig til å betale for å kjøpe kroner.

Andre igjen leter etter strømmene som kan forklare en lengre periode med høyere etterspørsel etter valuta. Jeg har vanskelig for å tro at noen spekulerer i valuta med bakgrunn i vurderinger av neddiskontert fremtidig forventet produktivitetsvekst. Men. Skal man vurdere investeringer i gjeld eller egenkapital i selskaper eller næringer, ja da kan svak produktivitetsvekst påvirke utsiktene for bedriftens marginer eller være et tegn på at rammebetingelsene ikke er optimale. I denne morgenrapporten fra i sommer argumenterte jeg for at utlendingene ikke har flyktet norske investeringer, men at vi snarere kan se tegn til mindre interesse for nyinvesteringer. Leter man etter vekslinger, må man nok heller se hen til norske husholdningers sparing, som har vært høy og i stadig større grad plasseres i utlandet. Som igjen kan tas til inntekt for at man tror avkastningen vil være bedre der. Og i den sammenhengen er jo ikke relativ produktivitetsvekst helt irrelevant.

Mer for den samme innsatsen

Økt produktivitet gir oss mer for den samme innsatsen. Men det er ikke nødvendigvis det eneste målet i den økonomiske politikken. At flest mulig deltar i arbeidsmarkedet vil mange finne meningsfylt. Men de som står utenfor arbeidsmarkedet kan neppe antas å være mer produktive enn gjennomsnittet, snarere tvert i mot.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.