Sier historien noe om hva som er et godt kjøpstidspunkt?

Erlend Fredriksen forvalter til daglig fondet DNB Emerging Markets og har lang erfaring med finansiell analyse. For en tid tilbake tok han en nærmere titt på historiske, kraftige fall i aksjemarkedet og hvor lang tid det tok før markedet hentet seg inn igjen. Nå har han igjen tatt en titt på tallene.

– Historien har en tendens til å gjenta seg selv, derfor kan det være interessant å kikke i bakspeilet, sier Fredriksen.

Hvor langt ned kan det gå?

Under koronapandemien falt amerikanske aksjeindeksen S&P500 34 prosent fra topp til bunn, målt i dollar. Da var det fire dager siden markedet gikk inn i et såkalt «bear market». Et «bear market» er et marked som faller 20 prosent eller mer.

– Teller vi med dette siste fallet har det vært 14 «bear markets» etter andre verdenskrig, og kun seks aksjefall på mer enn 30 prosent for den brede amerikanske indeksen, sier Fredriksen.

Fredriksen forteller at i de fem fallene på 30 prosent før dette, falt markedet i snitt ytterligere 19 prosent før det snudde. Forskjellene er derimot store, og årsakene til nedgangen varierer også fra gang til gang, understreker han.

Av tabellen under ser du de totale fallene fra topp til bunn, og hvor mye som kom etter dagen hvor fallet passerte 30 prosent:

Kilder: DNB Asset Management, Goldman Sachs, CNBC og Bloomberg.

– Spredningen er fra én til hele 36 prosent ytterligere fall. Sistnevnte fikk vi under Finanskrisen. Under nedstengningen i 2020 falt indeksen ytterligere kun én dag etter at grensen på 30 prosent var nådd.

– I snitt er varigheten på fall fra topp til bunn under halvannet år, men dette avhenger av hva årsaken til fallet er og i hvilken grad man har mulighet til å respondere pengepolitisk, forteller forvalteren.

Hvor lang tid tar det normalt før aksjemarkedet snur?

– Hvis vi skal ha i bakhodet at vi leter etter et godt kjøpstidspunkt, så kan det være interessant å se på hvor god snittavkastningen for aksjer var på ulike tidspunkt etter at kursene hadde falt 30 prosent fra toppen, sier Fredriksen.

Kan historien fortelle oss noe om når vi bør kjøpe denne gang?

Tabellen viser avkastning målt fra tidspunktet hvor børsfallet overstiger 30, og henholdsvis 6, 12, 18 og 24 måneder senere.

Kilder: DNB Asset Management og Bloomberg.

Forvalteren viser til utregninger (over) som viser at snittavkastningen var +5,7 prosent seks måneder etter at markedet krysset 30 prosents-fallgrensen. Samtidig er spriket i utfallsrommet stort også her.

Avkastningen seks måneder etterpå varierer fra -20 prosent (finanskrisen) til +47 prosent (bunnen i markedet etter utbruddet av pandemien).

– Etter de fleste fallene så vi imidlertid positiv avkastning i aksjemarkedet etter 6 måneder, forklarer han. 

Fredriksen sier at hvis man ser på tilstanden ett år etter så er avkastningen god etter de fleste store børsfall.

– Kun etter dotcom-krisen i 2001-2002 var det negativ avkastning ett år etterpå. Selv etter tidenes verste finanskrise (2007-2008) var vi på plussiden et år senere. Og sjekker vi hvordan tilstanden var 18 og 24 måneder etterpå så var avkastningen over henholdsvis 30 og 40 prosent i snitt.

To år etter er det heller ingen perioder hvor avkastningen er negativ.

Så hva er fondsforvalterens anbefaling?

Fredriksen mener det vil være flåsete å si at det er lurt å vente til vi når bunnen. Ingen vet når bunnen nås.

– Aksjemarkedet styres for mye av følelser til at rasjonelle beregninger kan gi svaret, forklarer han. I tillegg er det ulike faktorer som står bak hver nedgangsperiode, hvilket betyr at hvert aksjefall ikke kan sammenlignes direkte.

Av samme grunn er det også vanskelig å si hva som er et veldig godt kjøpstidspunkt.

Fredriksen forklarer at det som imidlertid er sikkert er at de som klarer å kjøpe i slike tider ofte oppnår en god gjennomsnittsavkastning over tid. Det er slik Oljefondet tenker, når markedet synker kjøper de seg opp, når markedet har steget kraftig selger de seg ned.

– Det er selvsagt vanskelig å gjøre i praksis, for når det går godt har du ofte lyst til å se om mye kan bli mer.

Vanskelig å si når bunnen er nådd

Om vi er på bunnen, eller nær bunnen nå, det vet vi ikke.

– Det er ikke uvanlig at det svinger kraftig opp og ned underveis, sier han.

– Selv om situasjonen føles dramatisk når vi står midt i turbulensen, så pleier myndigheter og sentralbanker veie ulike forhold og hjelpe til når behovet blir stort nok, sier han.

For de som er usikre, og som har råd til å spare i disse tider, foreslår forvalteren følgende strategi:

Gå inn med litt kapital når markedene har gått mye ned, kjøp deretter jevnt med en spareavtale. Da vil du få kjøpt relativt rimelige aksjer i et marked som sannsynligvis vil gå oppover etter hvert.

– Så må du prøve ikke å la deg påvirke for mye av markedsbevegelsene, sier han.

Aksjemarkedet går ofte foran realøkonomien

Fredriksen påpeker at vi må forvente at markedet er urolig i perioder.

– Det er helt normalt å ha perioder med sterk kursstigning selv i såkalte «bear markeder». Det har ikke vært ett bear marked uten minst én kursoppgang på fem prosent før markedet når bunnen. De aller fleste «bear markeder» har faktisk perioder hvor aksjer stiger over ti prosent før det igjen snur nedover, påpeker han.

Fredriksen frykter at perioder med uro er slitsomme for investorer.

Forvalteren påpeker også at markedet ofte er i forkant av økonomien, og at aksjekursene sannsynligvis vil stige lenge før man ser forbedringer i sistnevnte.

Fredriksen sier at denne fasen, med store kursbevegelser opp og ned, gjerne er den vanskeligste perioden for investorer. Investorer vil veksle mellom håp om at bunnen er nådd, og usikkerhet om vi skal enda lenger ned. 

– Slike perioder kan vare lenge og kan være veldig emosjonelt anstrengende, også for oss forvaltere, sier han.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.