Kraftig vekst i tyske lønninger

Etter å ha trukket litt ned i fjerde kvartal 2023, hoppet ECBs indikator for framforhandlede lønninger opp igjen til rekordhøye 4,7 prosent år/år i første kvartal i år. Oppgangen var ikke jevnt fordelt. Mens lønnsveksten i Frankrike, Italia og Spania har avtatt, til rundt tre prosent, steg årsveksten i tyske lønninger til hele 6,2 prosent å/år, etter en oppgang i årsveksten fra februar til mars på nesten seks prosentpoeng til 11,8 prosent (!). Det voldsomme hoppet skyldes at mange ansatte i offentlig sektor fikk en skattefri engangsutbetaling i mars. Tyske myndigheter har gitt unntak for skatt på slike utbetalinger gjennom perioden med eksepsjonelt høy inflasjon, og vil fortsette med det til utgangen av 2024. Hensikten er å hjelpe arbeidsgivere med å kompensere lønnstakere for den høye prisveksten, på en måte som begrenser inflasjonspresset via økte lønnskostnader for bedriftene.

ECB er likevel overbevist om at lønnsveksten er på vei nedover, noe som var budskapet i en egen bloggpost i forbindelse med tallslippet i går. Her settes søkelyset på et nytt måleverktøy – den framoverskuende lønnsindikatoren. Denne fordeler engangsutbetalinger over et helt år, i stedet for å registrere hele summen i utbetalingsmåneden. I desember 2023 viste denne indikatoren en gjennomsnittlig lønnsvekst, gitt alle aktive avtaler som var inngått på den tiden, på 4,7 prosent i 2024. Da ECB møttes i april, hadde denne indikatoren falt til 4,1 prosent, som følge av at flere, og mer moderate, avtaler hadde kommet til i beregningsgrunnlaget. Dette var en viktig årsak til at Lagarde og co. den gang framsto som trygge på at lønnsveksten var på vei nedover, og dermed holdt stø kurs mot rentekutt i juni.

Eurosonens økonomi har gått bedre i år enn ECB ventet da de la fram anslag i mars. I første kvartal steg eurosonens BNP med 0,3 prosent k/k, to tideler mer enn ECBs anslag, og gårsdagens foreløpige PMI-tall for mai måned indikerer at veksten kan bli like god i andre kvartal (der ECBs anslag er på 0,2 prosent). Den sammensatte PMI-indeksen steg med seks tideler til 52,3, litt mer enn konsensus, som følge av en oppgang på 1,7 poeng i industri-PMI (til 47,4). Tjeneste-PMI ble liggende på 53,3, som tyder på fortsatt vekst for denne sektoren.

Det er fortsatt overveiende sannsynlig at ECB vil levere sitt første rentekutt siden september 2019 om knappe to uker, den 6. juni. Markedsprisingen indikerer i øyeblikket en 85 prosent sannsynlighet for det. Tirsdag denne uken uttalte Lagarde i et intervju at hun er «svært trygg på at vi har inflasjonen under kontroll» og at det er «en sterk sannsynlighet» for at renten kuttes i juni. Hennes innflytelsesrike kollega, Isabel Schnabel, er ikke like skråsikker. I et intervju publisert fredag sier hun at et junikutt «kan være hensiktsmessig», men påpeker at nylige data viser at den neste etappen av inflasjonsbekjempelsen vil bli den vanskeligste, og at veien videre etter juni derfor er usikker.

Her hjemme kan Norges Bank notere seg at den importveide krona, som for en måned siden var 3 prosent svakere enn anslått, er tilbake på deres anslag for andre kvartal. Fredag morgen noteres EURNOK og USDNOK til 11,54 og 10,68, henholdsvis 31 og 43 øre lavere enn årets toppnoteringer den 30. april. Et vektig argument i favør av et utsatt rentekutt er dermed svekket. Vi tror imidlertid at sentralbanken – som oss – vil vurdere kronestyrkingen som skjør, og holder derfor fast ved vår prognose om at første kutt vil drøye til desember.