DNB Markets morgenrapport 28. januar:
Utsiktene til renteoppgang i Eurosonen i løpet av det neste to årene er betydelig mindre enn i USA.
Etter at Fed-sjef Powell fremsto relativt haukete på onsdag kveld, steg rentene markert. Den amerikansk toårsrenten gikk opp med hele 16 basispunkter, og markedet priser stadig inn høyere sannsynlighet for at det kan komme hevinger (a 25 bps) på møtene både i mars, mai og juni. Utsiktene til renteoppgang i Eurosonen i løpet av det neste to årene er betydelig mindre enn i USA. Ifølge våre ferske renteprognoser vil ikke ECB begynne å heve før i desember i år, mens ifølge Bloomberg er synet blant andre analytikere at den ikke kommer før september neste år. Dermed har renteforskjellen gått kraftig i dollarens favør. EURUSD falt i går under 1,1150 fra og handelsvektet var dollaren den sterkeste på 18 måneder. Våre valutaprognoser tilsier at EURUSD skal ned mot 1,10 på sikt.
Aksjemarkedene mislikte Powells indikasjoner om renteoppgang på onsdagens rentemøte. I USA ble det nok en dag med børsfall i går, der teknologitunge Nasdaq ledet an med en nedgang på 1,4 prosent. Tesla falt over 11 prosent. Den bredere S&P500 falt også, men kun med 0,6 prosent. Europeiske aksjemarkeder endte gårsdagen i pluss, etter at de amerikanske børsene hadde startet dagen sterkt. Stoxx600 steg med 0,6 prosent i gårsdagens handel. Dermed fikk også den norske kronen medvind i går og EURNOK har det siste døgnet falt fra 10,09 til 9,97 i løpet av dagen. Kronen har også tendert sterkere i forhold til andre valutaer. Tross dollarens styrking mot euro, har USDNOK trukket ned fra 8,99 til 8,92 det siste døgnet. Oppgangen i oljeprisen i det siste er nok en viktig grunn til at kronen viser muskler tross mye volatilitet i markedene.
Oljeprisen (Brent) trakk ytterligere noe opp i går endte gårsdagens handel nær 90 dollar fatet. Dette til tross for at det ifølge russiske kilder kan gå mot en ny atomavtale med Iran i løpet av februar. Det vil trolig kunne bety at sanksjonene mot landet kan bli fjernet innen april. Dette er i tråd med antakelsene til vår oljeanalytiker, som i sin nye rapport la til grunn en avtale i første kvartal og at Iran vil øke produksjonen sin fra andre kvartal. Denne forutsetningen er et viktig premiss for at oljeprisen ikke skal ta helt av og ende opp langt over 100 dollar fatet om et par år.
Norsk AKU-ledighet falt fra 3,6 prosent i oktober (3m snitt) til 3,5 prosent i november. Det var ventet at ledigheten ville holde seg uendret. Det var kun små endringer i så vel sysselsetting som i arbeidsstyrken fra oktober. I dag kommer tallene for den registrerte ledigheten. Det er ventet en oppgang fra 2,2 prosent i desember til 2,7 prosent i januar. Både sesongmessige effekter og virkningen av restriksjoner knyttet til omikron ligger bak denne ventede oppgangen. NAV har også publisert uketall som underbygger dette anslaget. Detaljomsetningen for desember slippes også i dag, og det er ventet en moderat nedgang som følge av de nye restriksjonene som ble innført. Dette i kontrast til en sterk oppgang i november som følge av at restriksjoner da hadde blitt fjernet.
Amerikansk BNP knuste forventningene og steg med nesten 7 prosent annualisert i fjerde kvartal. Tilsynelatende en sterk oppgang, som bringer BNP tilbake til trenden fra før pandemien. Men, haken var at lager løftet veksten med hele 5-prosentpoeng, mens den viktigste driveren, privat forbruk, kun økte med 3,3 prosent. Det var dessuten svak vekst i de private investeringene, som økte med 2,0 prosent. Boliginvesteringene og offentlig etterspørsel falt, men nettoeksporten trakk ned. Omikron som trolig vil dempe veksten ytterligere i starten av 2022, vi venter at BNP vil øke med 3,3 prosent i år. Det er godt under konsensus og langt under fjoråret, som endte på 5,7 prosent.
Det kom også et par andre sentrale nøkkeltall fra USA i går. Førstegangssøkende til ledighetstrygd falt med enn ventet (til 260k), mens ordre for varige goder uten transport og forsvar var uendret i desember, etter en flat utvikling også i november. Det ser dermed ut til at den svært sterke etterspørselen etter varige goder er i ferd med å dabbe noe av. Dagens viktigste nøkkeltall er den amerikanske kjerneinflasjonen, målt ved PCE-indeksen. Det er ventet en liten oppgang, fra 4,7 prosent i november til 4,8 prosent i desember. Dette vil i så fall være en mye mindre oppgang enn det vi så for KPI i samme periode (opp fra 4,9 til 5,5 prosent). Grunnen er antakelig at husleie, som bidro til å trekke KPI opp, har en mye mindre vekt i PCE enn i KPI.
Sterkere BNP-vekst enn ventet og en prisstigning for Q4 som ikke kom inn høyere enn allerede fryktet ga i første omgang oppdrift for det amerikanske aksjemarkedet i går. Etter hvert kom imidlertid rentebekymringene tilbake og sammen de negative reaksjonene på kvartalsrapportene fra Tesla og Intel, tall som viste en lavere aktivitet i boligmarkedet enn ventet og fravær av ytterligere drahjelp av oljeprisen sendte dette dermed indeksene ned igjen. Dow, S&P500 og Nasdaq endte etter en god start på dagen henholdsvis uendret, ned 0.5 % og ned 1.4 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene holdt seg på 103-124% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. Etter sju dager med oppgang snudde VIX-indeksen ned med 4.6 % til 30.5 punkter. Tiårige amerikanske statsobligasjoner handles morgentimene med en rente på 1.82 %, hvilket er opp 2 basispunkter i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går.
Med unntak av for Japan vil de fleste markedene i Asia være stengt gjennom store deler av neste uke. Dette kan sammen med blant annet den vedvarende usikkerheten rundt gjeldshåndteringen i eiendomssektoren være medvirkende til at det kinesiske markedet i dag viser en ujevn utvikling, med indekser i intervallet fra -0.7% til +1.3%. Den positive mottakelse av kvartalsrapporten fra Apple gjorde at aksjen i handel etter børs ble sendt opp med 5 % og dette bidrar til å løfte teknologisektoren i hele Asia. Nikkei-indeksen i Japan ligger kort før stengetid an til å avslutte uken med en oppgang på 2.1 %. I det norske og svenske markedet vil i dag detaljhandelstall for desember kunne påvirke kursutviklingen for selskapene innen sektoren. Ute i Europa får vi også de første tallene for fransk og tysk BNP-vekst gjennom Q4. Fra USA kommer senere i ettermiddag i tillegg oppdaterte tall inntekter og forbruk i husholdningene.
I oljemarkedet ligger Brent-prisen i øyeblikket på USD 90.04 pr. fat og er dermed ned USD 0.19 pr. fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går. Risikoen situasjonen rundt Ukraina innebærer for energimarkedene ser i hvert fall på helt kort sikt ut til å få noe mindre oppmerksomhet. WTI-prisen falt i USA i går med USD 0.75 pr. fat til USD 86.26 pr. fat, men ligger i morgentimene i dag opp igjen på USD 87.19 pr. fat Mistanken om at økende etterspørsel uansett vil bli en større utfordring for tilbudssiden enn tidligere antatt holder seg og innblikk i hvordan noen av de største oljeprodusentene eventuelt planlegger å trappe opp produksjonen vil vi kunne få gjennom de neste dagene, i forbindelse med det planlagte OPEC-møtet neste uke.
Pareto Bank løftet seg på gårsdagens kvartalsrapport med 5 % og stengte på NOK 63 pr. aksje. Solid og tiltakende utlånsvekst gjennom slutten av kvartalet gir etter vår mening en høyere takt inn i 2022 og vi har oppjustert estimert EPS for 2022–2023 med rundt 2 %. Med en P/E på rundt 8.3x basert på estimatene for 2023 er verdsettelsen etter vårt syn attraktiv og vi gjentar en kjøpsanbefaling med et kursmål oppjustert fra NOK 65 til NOK 70 pr. aksje.
Crayon legger fram Q4-tall den 15. februar. Kursen er ned rundt 11 % så langt i år og stengte i går på NOK 162.90 pr. aksje. Her har vi gjort begrensede endringer i estimatene før rapporten, men ventet justert EBITDA for 2022–2023 er 2-4% på valutaendringer samt en utvikling i markedsandelene som gir noe sterkere underliggende vekst. Vi har en kjøpsanbefaling på Crayon med et kursmål på NOK 230 pr. aksje.