Kommer det en «Mar-a-Lago Accord»?

Ting beveger seg fort om dagen, og man skal ikke ha hatt mange feriedagene før man har gått glipp av saker og ting. Her følger en høyst selektiv, og ikke uttømmende oppsummering som kompletterer tidligere morgenrapporter (hvis arkiv finnes her).

Spekulasjoner om «Mar-a-Lago Accord» har fanget markedenes oppmerksomhet. Begrepet refererer til «Plaza Accord» fra 1985, som hadde som mål å devaluere dollaren og styrke den japanske yenen. Spekulasjonene stammer fra muligheten for at Trump vil «tvinge» utenlandske investorer til å forlenge løpetiden på sine amerikanske statsobligasjoner betydelig. Hensikten med denne planen er å senke lånekostnadene, svekke dollaren og dermed styrke den amerikanske industrien. Gullprisen har steget betydelig siden starten av året og ligger nå rundt $2937. Dette kan indikere at markedet søker trygghet i lys av en mulig «Mar-a-Lago Accord», men må også sees i sammenheng med andre økonomiske tiltak og trusler fra Trump-administrasjonen.

Høyere gullpris til tross, det synes unektelig som om finansmarkedene mottar den strie strømmen av skjellsettende nyheter med en vente-og-se-holdning. Riktignok har den tidligere solide oppgangen i amerikanske aksjer stoppet opp i år, men i Europa er det brede aksjemarkedet opp 9 prosent så langt i år. I obligasjonsmarkedet er det stort sett oppgang på 0–2 prosent i de fleste segmenter. Vi har altså unngått en korreksjon i det som har vært allerede høyt prisede markeder. Samtidig virker ikke markedet å vente økt volatilitet fremover, de vanlige volatilitetsindeksene fra aksje-, rente- og valutamarkedet viser ikke noen tendens til økt usikkerhet de siste ukene. Kanskje er det også nettopp derfor at vi så langt i år har sett såkalt risikosensitive valutaer som svenske og norske kroner, newzealandske og australske dollar gjøre det bedre enn andre valutaer. 

Riktignok har vi sett tre dager med børsfall i USA, og S&P 500 er ned 2,7 prosent siden toppen på onsdag, mens i Europa er Stoxx 600 ned 0,8 prosent siden midten av forrige uke. Likevel er det litt tidlig å kalle det en korreksjon. 

Fed revurderer QT på autopilot, reduserer oppsiden for pengemarkedspåslaget i USD (og dermed også i NOK). Kelly nevnte i forrige uke at referatet fra forrige rentemøte i Fed viste at enkelte Fed-medlemmer mente det kunne være hensiktsmessig å bremse eller midlertidig stanse nedbyggingen av balansen (QT). Bakteppet er at så lenge gjeldstaket nå begrenser statens låneopptak, er finansdepartementet nødt til å bruke pengene man har i Fed for å finansiere utgiftene, noe som tilfører reserver i systemet og motvirker effektene av Feds QT. Når gjeldstaket igjen løftes, og Fed igjen bygger opp sin konto i Fed, faller reservene i systemet raskere og risikoen øker for uro i pengemarkedet. Noe overraskende virker Fed nå å ville unngå en reprise av tidligere episoder av uro i pengemarkedet, og vi må tro det begrenser oppsidepotensialet i pengemarkedspåslaget i USD, som jo er en viktig del av pengemarkedspåslaget i NOK. 

Feds bekymring for økte inflasjonsforventninger bør tilta. I referatet fra forrige rentemøte poengterte enkelte at inflasjonsforventningene har steget. Så viste fredagens tall for forbrukernes inflasjonsforventninger på 5–10 års sikt nok et hopp, til 3,5 prosent, det høyeste nivået på nesten 30 år. Og forventningene det neste året steg til 4,3 prosent, opp fra en bunn på 2,6 prosent i november i fjor. Bekymringen bør bre om seg i Fed. 

Optimismen stiger blant norske forbrukere, ifølge Forventningsbarometeret. Vi tror det kan gjenspeiles detaljomsetningstall som viser en stigende trend senere i uken.