GRØNN ØKONOMI
- Det ble lenge sett på som mindre lønnsomt å investere i miljøvennlige fond, men nå har det snudd, sier Bernt Zakariassen i Verdipapirfondenes Forening.
Internasjonalt er bærekraft, eller ESG, nå på alle investorers og spareres lepper.
- Å velge miljøvennlig ble lenge sett på som mindre lønnsomt og ble dermed valgt bort av mange fondssparere, sier Bernt Zakariassen i Verdipapirfondenes Forening (VFF).
Slik er det ikke lenger.
Tall fra den globale finansbransjens organisasjon IIF viser at økningen i bærekraftige investeringer var på 30 prosent fra 2018 til 2019.
ESG er en forkortelse for "Environmental" (miljø og klima), "Social" (sosiale forhold som likestilling, likelønn mm) og "Governance" (Eierstyring).
ESG er begrepet som brukes internasjonalt når det gjelder ansvarlige investeringer og bærekraft.
Les mer om DNB Asset Managements ansvarlige investeringer her.
I 2019 eksploderte interessen
Dette henger blant annet sammen med at å investere i miljøfiendtlige eller uetiske selskaper av mange er ansett som politisk ukorrekt i en verden preget av tørke, oversvømmelser og skogbranner.
De siste årene har det å velge bærekraftig heller ikke betydd å velge bort avkastning.
Morningstar vurderte nylig 41 fornybare fond som selges i Norge. Av disse har 17 fond eksistert i mer enn fem år, lenge nok til å ha levert såkalt «langsiktig» avkastning. At disse 17 igjen har 11 gitt en meravkastning til andelshaverne sine.
Dette betyr, enkelt sagt, at de fleste miljøfond i Norge gjør det bedre enn indeksfond i sine markeder, samtidig som de er med og bidrar til å finansiere produksjon av bærekraftige produkter og tjenester.
Vil du vite mer om hvordan du kan investere bærekraftig? Les mer om DNBs miljøfond her.
-At miljøvennlige fond skal være mindre lønnsomme er en myte, sier forvalter Øyvind Fjell, hovedforvalter av fondet DNB Grønt Norden.
Mens bærekraft tidligere var ‘nice to have’ er det nå ‘need to have’
Forvalteren har registrert en endring de siste årene. Han ser at stadig flere investorer er opptatt av bærekraftig drift, noe som gir mange spennende muligheter for fondene.
- Det har også betydning for hvordan aksjemarkedet nå priser bærekraftige selskaper, mener Fjell.
Panteselskapet Tomra, avfallsrenseren Scanship og vindkraftprodusentene Vestas og Bonheur er blant selskapene som har hatt en fantastisk utvikling de siste årene.
Fortjenesten i flere av de bærekraftige selskapene har bidratt til at de som satte pengene sine i DNB Miljøinvest og DNB Grønt Norden for fem år siden har tjent godt.
Svenskene er mer ivrige fondsparere enn nordmenn og anses også som mer miljøbevisste. I følge en undersøkelse publisert av VFF i fjor sier hele 33 % av svenske fondssparerne at de velger fond ut fra bærekraftprofil, i Norge er det kun 15 % som sier det samme.
I Sverige henger utmerkelsen «Årets Fonder» høyt. Prisen gis til de beste av de 1800 fond som finns på Fondmarknaden.se's plattform. DNB Grønt Norden mottok nylig prisen som beste Nordenfond.
Juryen var i sin begrunnelse spesielt opptatt av den grønne investeringsfilosofien:
”Årets vinnare inom kategorin Nordenfonder präglas av en grön investeringsfilosofi med fokus på investeringar i bolag som har en positiv inverkan på vårt klimat. Strategin har visat sig vara mycket framgångsrik med en avkastning som slagit index under såväl 2019 som flera år tillbaka.”
-Selvfølgelig stas å få prisen for et grønt fond i Sverige, sier Fjell.
- Det jo hyggelig at kundene får et objektivt bevis på at de har gjort noe fornuftig ved å investere i fondet vårt.
Fjell understreker at det er liten grunn til å hvile på laurbærene:
- Avkastning er ferskvare og nå er det 2020 som gjelder!
* DNB Renewable Energy distribueres ikke i Norge, imidlertid investeres det norske tvillingfondet DNB Miljøinvest på samme måte av samme forvalter. Gjennomsnittsavkastning i DNB Miljøinvest A har vært 12,25 prosent per år siste 5 år (etter kostnader).
**MERK: Å spare i fond vil alltid innebære en risiko, historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning i et fond. Avkastningen framover vil avhenge av markedenes utvikling, forvalters dyktighet og fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.