Kjølig start på børsår snudde krona

Etter en heidundrende oppgang i fjerde kvartal i fjor, fikk børsene en heller kjølig start på 2024. I løpet av årets første handledag falt Nasdaq med hele 1,6 prosent, mens fallet i S&P 500 var på mer moderate 0,6 prosent. Den europeiske hovedindeksen, Stoxx 600, nøyde seg med et fall på 0,1 prosent. Den sviktende risikoappetitten kan også merkes i Asia i dag. Hong Kongs Hang Seng-indeks har falt med 1,2 prosent.

Det negative stemningsskiftet bidro oppskriftsmessig til en sterkere dollar og en svakere krone, både direkte, og gjennom påvirkningen på oljeprisen. Sistnevnte falt 3,5 prosent til 75,7 dollar fatet i går. EURNOK og USDNOK noteres i morgentimene til 11,33 og 10,34, henholdsvis elleve og sytten øre høyere enn i går morges.

En oppgang i lange renter er med på å forklare børsnedgangen. Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid steg med fem basispunkter i går, til 3,93 prosent. De fleste tilsvarende europeiske rentene trakk også oppover i løpet av gårsdagen.

Kanskje trimmer markedsaktørene posisjonene sine i forkant av kveldens publisering av referatet fra Feds desembermøte? Sentralbanksjef Powell satte fyr på begeistringen da han på pressekonferansen 14. desember hintet om at komiteen hadde hatt noen innledende diskusjoner om rentekutt på møtet.

I etterkant har imidlertid mange andre medlemmer av rentekomiteen gjort sitt ytterste for å moderere inntrykket av at kuttene er nært forestående. Blant annet sa visesentralbanksjef Williams at rentekutt egentlig ikke hadde blitt diskutert på møtet.

Dagens referat vil gi oss et bedre inntrykk av hvilken diskusjon som egentlig pågikk, og hvilke argumenter som i så fall ble brukt for å kutte renten. Avgjørende for begeistringen nevnt ovenfor er at rentekuttene (markedet priser inn til sammen 1,5 prosentpoeng i løpet av 2024) er ventet å komme som følge av den lovende nedgangen i inflasjonen, ikke som følge av en forventning om et snarlig økonomisk tilbakeslag.

Dagens statistikk vil gi mer informasjon om tilstanden i verdens største økonomi. I oktober falt antall ledige stillinger med 6,6 prosent til 8,7 millioner, det laveste nivået siden mars 2021. Konsensus venter en oppgang igjen i november, men om nivået faller videre, slik vi tror, vil det være et tegn på en tydeligere nedkjøling av det amerikanske arbeidsmarkedet. Den viktigste temperaturmåleren for industrien, ISM-indeksen, har ligget godt under 50-streken (et tegn på aktivitetsnedgang i denne sektoren) gjennom fjoråret. Konsensusforventningene tyder på at desember ikke blir noe unntak.

I går fikk vi et tegn på at pilene peker oppover igjen for eurosonens økonomi, som har vært inne i en periode med stagnasjon. Trenden i bankenes utlån til privat sektor har forståelig nok avtatt betraktelig i perioden med store rentehevinger, både som følge av mer forsiktig utlånspraksis og lavere låneetterspørsel fra både bedrifter og husholdninger. I høst falt utlånene, men nå viser tallene mot slutten av 2023 at utlånene stiger igjen.

Dette styrker oss i vår tro på at utsiktene for eurosonens økonomi ikke er så svake som konsensusanslag gir uttrykk for. Rentetoppen er trolig nådd, og forbrukerne igjen er i ferd med å få styrket sin kjøpekraft, som følge av et fortsatt sterkt arbeidsmarked, vesentlig lavere inflasjon og svært høy lønnsvekst. Derfor er det etter vårt syn duket for økonomisk vekst i valutaunionen i 2024.