Kinesisk oppsving mister kraft

Nyheten om at oppsvinget i Kinas tjenestesektor har dabbet ytterligere av, virker å være hovedårsaken. Caixins tjeneste-PMI falt betydelig mer enn forventet i mai, med 3,2 poeng til 53,9, det laveste nivået siden januar. Nivået signaliserer en bare moderat oppgang i aktiviteten. Sammen med andre svake tall, blant annet høy arbeidsledighet blant unge, forsterker nattens PMI inntrykket av at myndighetene må forsterke sine tiltak for å få fart på økonomien.

Gårsdagen var preget av tynn likviditet i markedene, ettersom amerikanerne holdt stengt på grunn av uavhengighetsdagen. I aksjemarkedet var europeiske Stoxx 600 opp 0,1 prosent. Kronekursen styrket seg. EURNOK var nede i 11,57 i går ettermiddag, men noteres nå til 11,60, sju øre lavere enn i går morges. USDNOK er ned fem øre, til 10,66. En oppgang i prisen på et fat nordsjøolje, til 75,8 dollar fatet, kan ha bidratt.

Dagens viktigste begivenhet er referatet fra FOMCs rentemøte i juni, som publiseres klokka 20.00 i kveld. På møtet valgte Powell og co, etter ti rentehevinger på rappen, å holde rentene uendret. Det framsto i våre øyne som underlig, ettersom rentekomitéen samtidig ga et klart signal om at dette kun var en «pustepause» før renta skal videre opp. Feds eget «dot-pot» antyder ikke bare en, men to ytterligere hevinger. Vi venter en heving 26. juli, slik at den øvre delen av renteintervallet stiger til 5,50 prosent.

Her hjemme får vi tall for bruktboligprisene i juni måned klokka 11.00. Prisene har hatt en sterkere utvikling enn normalt for sesongen gjennom store deler av første halvår, til tross for den markerte renteoppgangen. Den trenden tror vi at fortsetter i juni: Vi venter en sesongjustert oppgang på 0,3 prosent m/m. Norges Banks anslag er lavere, på 0,0 prosent m/m.

En knapp tilbudsside, særlig i sentrale strøk på Østlandet, har vært en viktig bidragsyter til boligprisveksten. At boliglånsforskriften ble justert i januar, til et krav om å tåle renteoppgang på 3 prosent og ikke 5 prosent, bidro åpenbart også. Nå som Norges Bank nylig hevet styringsrenten med 50 basispunkter, og pekte mot en rentetopp på opp mot 4,25 prosent, vil nok prisoppgangen gå over i utflating i andre halvår, med månedlige variasjoner både på opp- og nedsiden.

Er det potensiale for at husholdningenes uvanlig høye sparebeholdning kan holde forbruket oppe i eurosonen, slik vi har sett både i USA og Norge? I ECBs ferske Economic Bulletin viser forfatterne at overskuddssparingen blant husholdningene i eurosonen har steget til hele 11,3 prosent av husholdningens brutto disponible inntekt i fjerde kvartal 2022. I USA viser tilsvarende tall en oppgang til 13,2 prosent i tredje kvartal 2021, før den avtok igjen, til 7,9 prosent i fjerde kvartal 2022.

Det betyr neppe at vi kan forvente at sparingen holder eurosone-forbruket oppe, slik vi har sett i USA, mener forfatterne. Hovedårsaken er det er store forskjeller på hvilke eiendeler amerikanske og europeiske forbrukere har investert overskuddssparingen i.

I USA har sparing i likvide finansielle eiendeler dominert. I fjerde kvartal 2022 utgjorde de 18,6 prosent av disponibel inntekt. 

I eurosonen har overskuddssparingen typisk funnet veien inn i lite likvide eiendeler. Husholdninger har særlig brukt midlene til å investere i boliger og tilbakebetale lån, i tillegg til å kjøpe aksjer og obligasjoner. Dermed er midlene i liten grad tilgjengelig for forbruk. Denne typen sparing steg gradvis til 10,8 prosent av disponibel inntekt i fjerde kvartal 2022, mens svært likvide spareformer på samme tid var så lav som 0,6 prosent.  

Felles for både USA og eurosonen er det at overskuddssparingen har vært særlig høy i høyinntektsgrupper. Andelen overskuddsparing blant de 10 prosent rikeste husholdningene steg fra mindre enn 50 prosent i starten av 2020, til nesten to tredjedeler i eurosonen og mer enn tre fjerdedeler i USA i slutten av 2022. 

Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «rapporter og analyser på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.