Stagflasjon, altså svak økonomisk vekst som sammenfaller med høy prisvekst, er utfordrende av flere årsaker. For å stagge inflasjonen har sentralbankene ett sterkt virkemiddel, å øke styringsrenta. Svak økonomisk vekst trenger det motsatte, lav rente for å stimulere til forbruk og investeringer i dag.

– Den mest kjente perioden er den som startet på slutten av 1960-tallet og varte til 1980-tallet. Da var det vanskelig i både aksjer og renter. I aksjemarkedet var det 15 år med null avkastning, sier aksjestrateg i DNB Paul Harper.

Han peker i en direktesending på at renteinvesteringer var vanskelig fram til tidlig på 1970 tallet. Deretter kom rentenivået opp på et så høyt nivå at de løpende renteutdelingene reddet renteinvesteringene selv med prisfall for obligasjonene. 

Høye tollbarrierer øker risikoen for svakere vekst og høyere inflasjon

2. april i år annonserte president Trump den bredeste og kraftigste økningen i importtollen i USA i etterkrigstiden.

– Det kan senke vekstanslaget i USA med ett til to prosentpoeng og trekke opp inflasjonen med omtrent to prosentpoeng hvis hele tollendringen blir dyttet videre til konsumenten, forteller aksjestrategen.

Han peker på at selskapene kanskje absorberer noen av de økte kostnadene gjennom lavere marginer både i USA og i markedene produktene eksporteres fra, men at det mest sannsynlig ikke klarer å utligne effekten av tollen. Justert for marginendringer og noen andre tilpasninger blir inflasjon kanskje et prosentpoeng høyere enn tidligere antatt.

– Makrotall kommer med etterslep også fra analytikere. I veddemålsmarkedet, som er en realtidsmåling, har sannsynligheten for resesjon i USA økt til hele 55 prosent, sier Harper. 

Ligger det til rette for et tapt tiår i aksjemarkedet?

Allerede før President Trump kastet skiftenøkkelen inn i vekstmotoren, så hadde aksjestrategen litt frykt for fallhøyden.

– Selskapene i dag har høy lønnsomhet og høy prising i aksjemarkedet. Dersom veksten dabber av, lønnsomheten faller, og investorene verdsetter inntjeningen lavere, så kan det bli en ganske krevende periode framover, sier Harper.

Han viser igjen til perioden på 1970-tallet som nettopp hadde høy prisvekst og lav økonomisk vekst. Vi har også et eksempel hva utelukkende høy prising i utgangspunktet kan bidra med, fra dotcom rundt årtusenskiftet var det igjen et tapt tiår i verdensindeksen fordi verdsettelsen i teknologisektoren var så høy ved inngangen til et nytt millennium.

Les mer: Fordeler og ulemper med spareavtale og Spareavtale i urolige tider er ofte lønnsomt

I første kvartal 2025 gikk pengene til Europa

– Europa har vært overraskende sterkt hittil i år. Spørsmålet er om det at investorer vil ut av USA og inn i Europa skyldes at de ikke finner noe bedre, eller om det handler om at de faktisk vil inn i Europa, spør Harper retorisk.  

Han minner oss om at i den forrige presidentperioden til Trump, så kom Europa relativt greit ut de første seks månedene, deretter gikk det sideveis i to år.

– Europa er utsatt ved handelskrig og handelskrigen har kommet tidligere i denne presidentperioden til Trump. Spørsmålet er om Europa stagnerer, eller om vi klarer å samle oss, sier aksjestrategen.

Europa har et handelsoverskudd med USA, og det er også grunnen til at USA har satt høyere tollsats for EU enn Norge.

– Det er også en annen grunn til å være forsiktig. For hovedindeksen på Oslo Børs har inntjeningsestimatene falt med seks prosent, mens kursutviklingen i samme periode var fire prosent opp. Det er med andre ord en multippelekspansjon der vi betaler mer for samme krone inntjening, sier aksjestrategen.

Norske investorer har også historisk blitt beskyttet av utenlandsinvesteringer ved at kronen har svekket seg og de store valutaene som euro og dollar har styrket seg.

– Nå har kronen styrket seg, alt annet likt betyr det billigere import og mer krevende for eksportørene, sier Harper.

Det store spørsmålet er hvordan blant annet Europa vil svare på Trumps isolasjonisme. Etter hvert som markedsuroen har bredt seg, så fant norskekrona en foreløpig topp mot dollar 3. april, deretter har dollaren styrket seg mot krona igjen ettersom det later til at det er en flukt til sikkerhet. I slike situasjoner er det normalt at krona svekkes.

– Dersom Europa tar igjen symbolsk, for eksempel ved å sette opp toll på Harley Davidson, eller kanskje de tilbyr å kjøpe mer gass for å blidgjøre Trump, alt dette er usikkert nå, sier Harper.

Noe annet er de mye omtalte våpenkjøpene som Europa skal gjennomføre for å bli mer uavhengige USA.

– Våpenkjøp er et mer betent samtaleemne, tror Harper. 

Bør ikke bli for negativ

– Det er ikke mangel på scenarioer vi kan tenke oss, men vi skal ikke bli altfor negative heller. Det som kan skjer er at vi når et vippepunkt som utløser de tingene vi har ventet på, sier Harper.

Deler av markedene har gått mye i lang tid, og da er det ikke unormalt at det kommer en tydelig korreksjon. Han peker på at det kan bli verre før det bli bedre og at usikkerheten kan bli værende med oss i flere år framover med Trump som kaptein i verdens største økonomi.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.