Kan indeksfond skape finansielle bobler?

I et direktesendt webinar for DNBs aksjesparekonto-kunder snakker indeksfondsforvalterne i DNB om mange sider ved indeksforvaltning. DNB tilbyr fire varianter av global indeks for å tilby det du ønsker mest.

I sendingen spør en av kundene om indeksfond skaper finansielle bobler.

– Vi kjøper alle aksjene i referanseindeksen og vi forsøker å gjøre det uten at noen merker at vi gjør det, sier Eivind Aukrust.

Han forteller at indeksfondene er avhengige av at noen setter riktig aksjekurs, det gjøres blant annet av aktive forvaltere, tradere, investorer og så videre.

– I de største selskapene er det godt med likviditet, og vi kan handle aksjer med minimalt med friksjon, mens det er større fare for å påvirke aksjekursene i de minste selskapene i MSCI World, sier Aukrust. 

For alle indeksfond er det svært viktig å holde transaksjonskostnader, både direkte og indirekte, nede. De indirekte transaksjonskostnadene er kostnader som oppstår dersom aksjekursen endres fra ordren blir startet til hele handelen er gjennomført. Direkte kostnader er slikt som kurtasje.

– Jeg mener derfor at det er vanskelig å se at indeksfond skaper bobler i enkeltaksjer, i så fall må kritikken være at indeksfond som gruppe løfter hele markedet, sier Aukrust.

Dedikert trading desk

– Vi er heldige som har et stort aktivt forvaltningsmiljø, det gjør at vi både får hjelp til selskapshendelser, eierstyring, men ikke minst har vi en dedikert trading desk som bare har som oppgave å gjennomføre aksjehandler så smidig, effektivt og så billig som mulig, sier Aukrust.

Det gjør at forvalterne kan bruke tiden sin på å vurdere hvordan de skal håndtere selskapshendelser slik som utbytte, kapitalutvidelser, fisjoner og fusjoner, børsnoteringer og endringer i indekssammensetning.

Høyere avkastning enn referanseindeksen

– Ved å være klok ved slike endringer, kan vi kneppe inn noen av kostnadene ved drift av indeksfondene, DNB Global Indeks har hatt en periode med høyere avkastning enn referanseindeksen, sier Aukrust.

Han forvalter også DNB Global Enhanced Index som tar seg enda større friheter ved slike hendelser.

– Det er en gjenganger at flere tror du får indeksens avkastning minus kostnader, men det er mulig å hente inn en del av disse kostnadene, sier Aukrust.

Han viser til at det er også et område hvor Oljefondet har hatt stor suksess over tid. 

Kan det bli for mye penger i indeksfond?

En av lytterne lurer på om det kan bli for mye penger i indeksfond og når dette kan skje.

– Det blir et filosofisk spørsmål, jeg er optimist, så jeg tror det vil være sånn at dersom det oppstår muligheter for god avkastning, så vil de aktive øke aktiviteten. Jeg er ikke bekymret for at det kommer til å skje, sier Aukrust.

Han forteller igjen at indeksfondene er avhengige av at noen i markedet setter riktig kurs på aksjene, og at det er nok likviditet i aksjemarkedet til at de kan handle aksjene effektivt med lave kostnader.

– Likviditet i aksjemarkedet er som oljen i en motor, uten tilstrekkelig likviditet er det vanskelig å få effektiv indeksforvaltning, sier Aukrust.

I aktive fond kan forvalterne bruke fleksibiliteten de har til å ha noe av fondets midler i aksjer som er vanskeligere å kjøpe eller selge. Indeksfondene kan til en viss grad også justere seg ved å kjøpe derivater på hele, eller deler av, markedet eller bruke lengre tid til å justere posisjonen. 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.