Et verdipapirfond, ofte forkortet til fond, er en kollektiv investering der du og mange andre går sammen om å plassere penger i aksjer, obligasjoner, eller en kombinasjon av disse. Noen fond settes sammen av andre fond.

– Det er vesentlig enklere å investere i fond enn enkelt-verdipapirer, det gjør også at du har muligheten til å få en nøkkelferdig løsning, sier Behnaz Ganji.

For eksempel har obligasjoner høye minstebeløp, mens kjøp av fondsandeler i rentefond ofte kan gjøres for hundrelappen.

– Fond gjør at alle kan investere og få en god sammensetning av sparingen med minimal innsats. Det trengs ikke så mye penger heller, sier Ganji.

– Hele poenget med å sette sammen sparingen på en god måte, er å få en god risikospredning som passer så nært til dine ønsker og behov som mulig, sier Ganji.

Enkel fondssparing

– Den enkleste løsningen er å finne en fondspakke som inneholder det du trenger. Eksempelvis kan du velge pakkeløsning med alt fra 100 prosent aksjer, ned til nesten utelukkende rentesparing, sier Ganji.

Da trenger du bare å velge ett fond og den viktigste beslutningen er hvor mye stor andel aksjer du ønsker.

– Vet du hvor lenge du skal spare er anbefalingen enkel. Jo lengre tid til du skal bruke pengene, jo høyere aksjeandel kan du ha, sier Ganji.

Et annet alternativ er å velge et indeksfond for aksjesparing, og sparekonto for sikker sparing. Det er også enkelt.

– Husk at forventet avkastning og risiko går hånd i hånd. Dersom du ønsker mulighet for høyere avkastning må du også være villig og klar for å ta høyere risiko, sier Ganji. 

Fantasien setter grenser

DNB tilbyr på skrivetidspunktet 427 ulike varianter av aksjefond på aksjesparekonto. I tillegg finnes kombinasjonsfond og rentefond som du ikke kan handle gjennom ASK. Du kan velge et stort antall børsnoterte fond gjennom aksjehandelsløsningen til DNB, og i tillegg kan du gå for enkeltaksjer.

– Du har alle muligheter til å ha et stort antall verdipapirer i en portefølje, men jeg oppfordrer deg til å sette sammen en samling verdipapirer som passer sammen, sier Ganji.

Det er en viss fare for at ettersom du øker antallet fond, mister du både oversikten og særpreget i porteføljen som du er ute etter.

– Hvis du føler at du mister oversikten, tenker jeg at du begynner å få for mange investeringer i porteføljen. Det viktigste er at investeringsstrategien din fungerer, det er viktigere enn antallet fond, sier Ganji. 

Eksempler på ulike tilnærminger

Kjerne – satellitt-metoden

– Tankegangen her, som vi har nevnt implisitt i mange artikler, er at du velger ett fond som står for det viktigste i porteføljen og som dermed står for en stor andel av bidragene til verdiutviklingen. Vi har jo allerede nevnt dette ovenfor, du kan klare deg med ett fond, sier Ganji.

Deretter kan du legge til «satellitter» eller «krydder» i deler av sparingen. Det kan jo være hva som helst, eksempelvis hvis du ønsker større eksponering i en region, sektor, aksjer med en gitt tilt eller faktor, rentemarkedet, krypto, kunst, sjeldne biler. Listen fortsetter.

– Kjernen kan bestå av flere fond også, men dersom du legger til mange fond begynner det å ligne på andre strategier, sier Ganji.

Byggekloss-metoden

– Tanken her er at du bygger en portefølje litt som du kan sette sammen Lego. Du setter sammen fond som du mener passer sammen, og har da større kontroll på hvordan porteføljen ser ut, sier Ganji.

Eksempler kan være at du setter sammen et USA-fond, et Europa-fond, et Asia-fond og kanskje et «frontier»-markeder-fond. En annen metode er å velge sektorfond, altså sette sammen teknologi-, helse-, finans-, industri-, energisektor fond i den sammensetningen du ønsker.

– Dette ligner ganske mye på hvordan våre forvaltere i taktisk aktivaallokering setter sammen kombinasjonsfondene, sier Ganji.

Du kan se markedssynet her og hvordan forvalterne justerer eksponeringen mot ulike byggeklosser. Det er verdt å nevne at byggeklossene ikke trenger å bare inkludere aksjefond, de samme prinsippene kan også brukes på alle typer investeringer, men rentefond er kanskje mest relevant her. 

Grupperings-metoden

Metodene nevnt så langt går rett på hvordan du setter sammen én portefølje. Hvis du har en portefølje, så må jo denne passe til alle dine ønsker, men vi mennesker er jo kompliserte vesener. Dessuten kan planene endres av livsløp og tilfeldigheter. Grupperingsmetoden blir ofte forfektet av skribentens tidligere kollega Christine Benz fra Morningstar, som fokuserer mye på et amerikansk publikum. Ideen er å lage tre grupper med investeringer, en for korte mål, en for mellomlange og en for langsiktig sparing.

– Vi snakker om dette i flere sammenhenger. Kortsiktig sparing bør gjøres i trygge former, slik som sparekonto eller rentefond med lav risiko, sier Ganji.

I gruppe to setter du penger du ønsker å bruke om tre til seks år framover. Da kan du velge mer obligasjoner og kanskje en fornuftig andel i aksjer. Aksjer har anbefalt horisont over seks år.

– Det er i den langsiktige delen av sparingen du kan legge aksjesparingen, eksempler på dette er pensjonssparing, sier Ganji.

En av fordelene med grupperingsmetoden er at etter hvert som tiden går, flytter pengene seg naturlig fra langsiktig sparing til stadig kortere. Da gir det seg selv hvordan pengene plasseres. Utfordringen med denne metoden er at du må ha et klart forhold til når du skal bruke pengene og hvor mye penger du skal bruke på ulike tidspunkter. 

Jeger-, samler-, innfallsmetodene

Det er mange som synes investeringer er morsomt. De er hele tiden på utkikk etter de beste investeringene. Aktive forvaltere, aktive sparere, aksjehandelskunder – det er mange som jakter.

Samlerne er de av oss som går inn i boden og tenker at her burde det ha blitt ryddet, så lukker vi døren. På samme måte er det mange som har fond som ligger og forrenter seg uforstyrret, kanskje glemte vi å føre dem over til aksjesparekonto og dermed er det en stor latent skatteregning. Det gjør at vi får en gjeng med fond over tid.

– På lik linje med å rydde i boden er det slitsomt å tenke på at alt du burde gjøre, men når det er gjort, er det en stor lettelse. Bruk porteføljeanalyseverktøyet i appen Spare for å finne ut hvor du må gjøre justeringer og rydde litt i porteføljen ved behov, sier Ganji.

Innfallsmetoden er nok også ganske vanlig. Vi bare kjøper det første og beste vi kommer over. 

Fra indeks til aktiv

– Vi går ikke gjennom kostnadene og gebyrene her, men det er en av forholdene du bør ta hensyn til når du setter sammen sparingen. DNB tilbyr alt fra billige indeksfond til spissede aktive fond, sier Ganji.

Aktiv og indeks-debatten har blitt ganske polarisert, men faktum er at skillelinjene viskes stadig ut, og det blir i stadig større grad en gråskala hvor du kan velge graden av aktiv og graden av indeks etter eget ønske.

– Bruk de fondene som passer til dine formål. Vi tilbyr uansett et stort utvalg og hvem sier at du må velge enten eller, avslutter Ganji. 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.