Trumps tollsatser kan gi enda større utslag enn vi anslo

USA innfører en generell tollsats for all import på 10 prosent med virkning fra 5. april. Import fra land der USA har et tydelig handelsunderskudd vil få høyere tollsatser og er vurdert individuelt. Disse økningene vil gjelde fra 9. april og gjelde inntil USA vurderer trusselen fra handelsunderskuddet som løst eller eliminert. Presidentordren inneholder også muligheter for presidenten til å øke satsene ytterligere dersom de møtes med mottiltak. Noen varer vil ikke få økt toll. Det gjelder blant annet energivarer og varer som USA selv ikke produserer, gullbarrer, stål og aluminium og bildeler som allerede er underlagt toll, kobber, farmasøytiske produkter, halvledere og tømmer. De fleste unntakene er for å hindre toll på allerede tollbelagte varer. 

Det er store variasjoner i tollsatsene mot de enkelte land. For Kina settes satsen til 34 prosent, for EU 20 prosent og for Norge 16 prosent. Lesotho får den høyeste satsen: 50 prosent. De økte satsene begrunnes blant annet med at andre land har hatt høye eller høyere tollsatser som rammer amerikansk eksport, brutt opphavsrett og produsert kopivarer, hindret amerikansk eksport gjennom ulike former for reguleringer og holdt nede innenlandsk forbruk for å styrke egen konkurranseevne på USAs bekostning. 

I våre anslag for amerikanske økonomi la vi til grunn at økte tollsatser vil gi høyere inflasjon og i noen grad dempe veksten. Det kan nå se ut til at utslagene blir enda større enn vi anslo. Antakelig må forslagene om særskilte økninger mot enkeltland ses på som et forhandlingsutspill. Hvilke satser som blir realisert, avhenger derfor i hvilken grad utspillet blir møtt med forhandlingsvilje eller med bastante mottiltak. Norsk eksport til USA blir rammet av satsøkningene, men det er foreløpig uklart hvor mye av eksporten som faller inn under unntakene.

Økningen i USAs tollsatser på import markerer et veiskille i internasjonal handelspolitikk. Det er imidlertid verdt å merke seg at de foregående tiårene ikke har vært en stabil likevekt, i alle fall ikke for USA. Store, langvarige handelsunderskudd har bidratt til å løfte amerikansk forbruk ut over det amerikanerne selv har ressurser til å produsere. Motstykket er økt amerikansk gjeld til andre land og tap av strategisk viktige næringer. Over tid vil ubalansen i handelen kunne bli rettet opp gjennom endringer i valutakursene. For USAs del har dollarens status som verdens reservevaluta og oppgjørsvaluta, bidratt til å hindre en svekkelse av dollaren. I tillegg har noen land, særlig Kina, hatt kapitalkontroller, reguleringer og mål om å tiltrekke seg industri slik at USAs handelsunderskudd består. Med en slik utvikling er det vanskelig å tro at USA ville føre videre sin liberale handelspolitikk. Om omlegging til høye tollsatser er et godt svar på utfordringene for USA, gjenstår derimot å se.

Det amerikanske aksjemarkedet stengte i det nye tollsatser ble annonsert. Ved stengetid var S&P 500 opp med 0,7 prosent. I Europa endte det fleste aksjebørsene noe ned, med Stoxx 600 ned 0,5 prosent. I Asia i dag er børsindeksene i Japan og Hongkong ned 2–3 prosent og futuresmarkedene indikerer et tilsvarende fall når det amerikanske markedet åpner. I forkant av annonseringen hadde dollaren svekket seg mot euro til en EURUSD-kurs rundt 1,085, men svekket seg videre gjennom natten til 1,095 i dag tidlig. Kronen har svekket seg med 7–8 øre mot euro siden i går ettermiddag, men styrket seg litt mot dollar. Amerikansk tiårs statsrente har falt 15bp siden forrige slutt.