Aksjer og fond:
– Den passer for deg som ønsker å investere i rente-, aksje-, og kombifond på samme konto, sier Stian Revheim.
Før du kan investere i verdipapirer trenger du å ha riktige kontoer. For eksempel har en aksjesparekonto en bankkonto, og du kan ha en fondskonto og en aksjehandelskonto. Du kan også handle fond direkte utenom aksjesparekonto.
– Investeringskonto passer for deg som også ønsker å investere i rentefond, kombinasjonsfond, aksjefond og enkeltaksjer i, og utenfor, EØS inne på samme konto, sier Stian Revheim.
USA har det største aksjemarkedet i verden, så vil du for eksempel investere i Microsoft, Apple, eller Tesla, så kan dette gjøres på investeringskonto, og disse aksjene kan ikke kjøpes gjennom f.eks. en aksjesparekonto.
Se oversikt over de mest handlede aksjene her.
Revheim er spareekspert i DNB og har fagansvar for pensjon. Han forteller at det gjør investeringskontoen mer allsidig enn for eksempel aksjesparekonto.
– Du kan for eksempel velge å starte med høy aksjeandel, og deretter øke andelen i rentefond etter hvert som du nærmer deg tiden der du skal bruke pengene, sier Revheim.
Denne praksisen kalles nedvekting av aksjeandel og gjøres som standard i, blant annet, pensjonsforvaltningen.
– Årsaken er at på slutten av sparetiden har vi ofte ikke tid til å vente på oppgangen igjen dersom vi har uflaks og det kommer et større fall i aksjemarkedene rett før vi trenger pengene, sier Revheim.
Du trenger ikke å begrense deg til en kontotype, du kan ha både aksjesparekonto, direkteinvesteringer og investeringer i investeringskonto.
– Du kan derimot ikke flytte midlene mellom de ulike kontoene uten at det blir skattemessig realisering, sier Revheim.
– Tilsvarende aksjesparekonto kan du kjøpe og selge fond og aksjer innenfor investeringskontoen uten å måtte skattlegge av gevinst underveis, men med muligheten for å investere i rente- og kombinasjonsfond kan du sette opp en helhetlig sparing innenfor én konto som er vanskelig ved å bruke aksjesparekonto, sier Revheim.
Aksje- og renteavkastning skattlegges forskjellig i Norge. Renteinntekter skattlegges med 22 prosent, mens aksjer skattlegges med 22 prosent oppjustert med 1,72, altså inntil 37,84 prosent.
– Du får skjermingsfradrag basert på andel aksjer og innskudd kapital, sier Revheim.
Anta at du har investert 100 kroner og har oppnådd 28 prosent avkastning, og skjermingsfradraget ble 3,2 prosent. I prinsippet er slik at du har en gevinst justert for skjermingsfradrag på 24,8 kroner og du må skatte 9,38 kroner og det gir en effektiv skattesats på 33,5 prosent.
– Utregningen av aksjeandel skjer basert på hvilke verdipapirer du har per 1. januar hvert år per investeringskonto. Dersom det vektede gjennomsnittet av investeringskontoen har mindre enn 20 prosent aksjer regnes all avkastning som renteinntekt, mens dersom investeringskontoen har mer enn 80 prosent aksjer beskattes det som aksjeinntekt. Dersom aksjeandelen havner mellom 20 og 80 prosent benyttes forholdsmessig aksjeandel som grunnlag for beskatning av gevinster, forklarer Revheim.
Rentefond deler ut avkastningsandeler hvert år, som du i utgangspunktet skattes årlig.
– Skatteplikt oppstår først ved uttak fra investeringskontoen, og når du tar ut så skattlegges du forholdsmessig mellom aksje- og renteavkastning basert på gjennomsnittlig aksjeandel målt 1. januar hvert år, sier Revheim.
Årsaken til at det blir mer komplisert er nettopp at det er ulik skattlegging av aksje- og renteavkastning. I aksjesparekonto, i motsetning til investeringskonto, tar du først ut innskuddet, mens gevinsten tas ut til slutt.
– I utgangspunktet er det en fordel å utsette skattleggingen så lenge som mulig. Vi får derimot mange henvendelser fra aksjesparekonto-kunder som ikke har innsett at når de tar ut de siste kronene så er mesteparten ofte gevinst og gevinsten skattlegges med 37,84 prosent, sier Revheim.
Med skattlegging underveis kan det bli noe mer oversiktlig. Beholdninger på investeringskontoen inngår også i formuesskattegrunnlaget.
– Investeringskontoen går under forsikringsregelverket og dermed noe som tilbys av DNB Livsforsikring, sier Revheim.
Det betyr at det er tilknyttet en liten forsikringspremie som avhenger av din alder, og dersom eieren skulle falle fra, så utbetales litt mer enn markedsverdien til de etterlatte. Se tabell nedenfor.
– En av ulempene med investeringskonto er at verdipapirene står i forsikringsselskapets navn, det betyr blant annet at du ikke kan stemme på generalforsamlingen for aksjene du har kjøpt, sier Revheim.
Investeringskontoen har de samme betingelsene som handel i verdipapirer i aksjesparekonto, eller gjennom aksjehandelskonto / fondskonto i DNB. Den største forskjellen er forsikringspremien du må betale, denne avhenger av din alder.
Alder | Årlig kostnad |
30 år | 0,57 kr |
40 år | 0,97 kr |
50 år | 2,22 kr |
60 år | 6,07 kr |
70 år | 17,98 kr |
80 år | 54,78 kr |
Hvis investeringskontoen har en saldo på 100 000, har den en forsikringssum på 1000 kroner (1 prosent av markedsverdi). Det betyr at ved død vil det utbetales 101 000 kroner.
Kilde: DNB.no
Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.