Ingen store omveltninger i statens likviditetsstyring

Noe av dette skyldes til dels store svingninger i den strukturelle likviditeten, noe som igjen har opphav i variasjoner i inn- og utbetalinger mellom statens konti og banksystemet. I forbindelse med innbetaling av petroleumsskatt i 2022 ble svingningene svært utfordrende for pengemarkedet. Finansdepartementet satte i fjor sommer ned en arbeidsgruppe som skulle se på hvordan statens transaksjoner påvirker pengemarkedet. Gruppen leverte sin rapport i går. 

Blant forslagene er å øke antall terminer for innbetaling av petroleumsskatt, og forslag knyttet til håndtering av likviditetseffekter av opptak av statsgjeld og petroleumsfondsmekanismen. Det førstnevnte forslaget var langt på vei ventet, og vil bidra til å dempe noen av svingningene og ta ned risikoen for at særlig store innbetalinger skal skape problemer i pengemarkedet. De øvrige forslagene virker fornuftige, men har neppe vesentlig betydning for volatiliteten i likviditeten og dermed påslagene i pengemarkedet.

I dag legger Eiendom Norge fram tall for boligmarkedet i mars som vil vise om aktivitet og prisvekst holder seg oppe. Markedet preges av motstridende krefter. På etterspørselssiden bidrar fall i realinntekter og økte renter til å dempe prisene. På den andre siden har det vært en markert oppgang i befolkningen de siste par årene gjennom høy innvandring. Det bidrar til å løfte etterspørselen etter bolig, både for kjøp og for leie. På tilbudssiden har bygging av nye boliger avtatt markert. Det har likevel vært mange boliger under bygging, slik at antall boliger som har blitt ferdigstilt har holdt seg oppe. Fremover ligger det derimot an til at tilgangen av nye boliger svekkes. For de neste månedene venter vi at boligprisveksten vil være mer dempet enn vi har sett så langt i år, men at den tar seg opp senere i år. 

Amerikanske aksjer endte litt opp i går, med S&P 500 opp 0,1 prosent. 10-års amerikansk statsrente steg tidlig i den amerikanske handledagen, noe som kan henge sammen med solide ADP-sysselsettingstall. ISM for tjenestesektoren kom ut litt svakere enn ventet og indeksen for betalte priser avtok til sitt laveste nivå på fire år. Det kan økt forventningene til rentekutt som dermed trakk de lange rentene ned. Dollaren har svekket seg mot euro med 0,6 prosent fra i går morges, mens EURNOK har falt med 0,7 prosent.

I eurosonen avtok inflasjonen videre i mars. For KPI i alt avtok veksten fra 2,6 prosent å/å i februar til 2,4 prosent i mars, ifølge foreløpige tall fra Eurostat. Veksten i kjerneprisene avtok fra 3,1 prosent å/å i februar til 2,9 prosent i mars. Det var i tråd med våre forventninger, men lavere enn konsensusanslaget ifølge Bloomberg. Tjenesteinflasjonen holdt seg uendret på 4,0 prosent og har vært uendret siden november. Vareprisveksten (kjerne) avtok derimot med 0,5 prosentpoeng til 1,1 prosent. 

Det kan være at tjenesteprisveksten i mars ble holdt oppe av en tidlig påskeuke. I så fall bør denne veksten komme tydelig ned i april. Det er litt for sent for neste ukes rentemøte i ECB, men gårsdagens tall var godt i tråd med ECBs forventninger om at inflasjonen vil avta til nær 2 prosent i andre halvår i år. Det øker sjansen for at renten kan bli senket i juni. Markedene priser inn et kutt i juni og at ECB følger opp med nesten tre kutt til i løpet av året. I dag legger for øvrig ECB fram referat fra rentemøtet i mars.