Viktig informasjon om inntektsåret 2022

I 2020 ble det innført en ny skattemeldingsordning via skatteportalen, Min Skatt hos skatteetaten. Her fremgår viktig informasjon om skattemeldingen, skatteoppgjøret, søknad om utsatt frist osv. De aller fleste personlige aksjonærer skal benytte den nye skattemeldingsordningen, men det er fortsatt mulig å levere skattemelding i gammelt format i Altinn. Man skal som utgangspunkt benytte den løsningen som skattemyndighetene har lagt opp til. Skattemeldingen finner man elektronisk på www.altinn.no og nettsidene til Skatteetaten.

Aksjer utenfor aksjesparekonto

Gevinst/tap

I utgangspunktet er gevinst ved realisasjon (herunder salg) av aksjer skattepliktig, og tap ved realisasjon av aksjer fradragsberettiget (se særregler for aksjer på aksjesparekonto nedenfor). Skatteplikt/fradragsrett oppstår uavhengig av hvor lenge skattyter har eid aksjene, og uavhengig av på hvilken måte skattyter har ervervet aksjene.

Skattesatsen for aksjegevinster i 2022 er 35,2 % hvis aksjene er realisert i perioden 1. januar til 5. oktober, og 37,84 % hvis aksjene er realisert i perioden 6. oktober til 31. desember (fradrag for tap gis med samme sats).
 
Det er den som er eier av aksjene 31.12 i inntektsåret som blir tilordnet et skjermingsfradrag, se mer om skjermingsfradraget nedenfor. Har du realisert aksjene i løpet av 2022 vil du derfor ikke ha krav på skjermingsfradrag for disse aksjene dette inntektsåret. Du kan imidlertid ha til gode ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år. Ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år vil kunne redusere en skattepliktig gevinst ved salg i 2022, men kun ned til kr 0 i gevinst. Skjermingsfradraget i seg selv kan altså ikke brukes til å etablere et tap, eller eventuelt øke et allerede oppstått tap.

Kostnader i forbindelse med realisasjon av aksjer kommer til fradrag i skattepliktig gevinst i realisasjonsåret, slik som kostnader til megler og gebyrer mv.
 
Gevinst eller tap ved realisasjon av aksjer mv. vil ikke alltid bli forhåndsutfylt i skattemeldingen. Du må derfor selv sørge for at disse er korrekt oppgitt i skattemeldingen. For aksjer i de fleste norske selskaper og utenlandske selskaper registrert på Oslo Børs vil du motta skjema «Aksjer og egenkapitalbevis» fra Skatteetaten (skjemaet er kalt «RF-1088») hvor opplysninger om salget fremkommer. Er opplysningene i skjemaet feil eller mangelfulle, skal skjemaet korrigeres og leveres med samme leveringsfrist som skattemeldingen, vanligvis direkte i Altinn. Merk at aksjer på aksjesparekonto ikke vil fremgå av dette skjemaet.

Leverer du skattemelding i gammelt format skal du fylle ut skjema «Gevinst, tap, utbytte og formue på aksjer og andre finansielle produkter» (skjemaet er kalt RF-1159).

Felles for både RF-1088 og RF-1159 er at man må foreta seg noe om informasjonen ikke fremkommer av forhåndsutfylt skattemelding. Dette vil kunne gjelde både norske og utenlandske aksjer, men i de fleste tilfeller vil norske aksjer fremgå i RF-1088. 

For aksjer ervervet i 2005 eller tidligere skal aksjenes historiske kostpris opp- eller nedreguleres med RISK-beløpet for det tidsrom man har eid aksjen. Det er ikke tilknyttet RISK-beløp for utenlandske aksjer, men utenlandske aksjer vil, på lik linje som norske, gi grunnlag for skjermingsfradrag. For aksjer innenfor EØS kan det imidlertid på visse vilkår være mulig å kreve RISK-regulering ved å selv fremskaffe nødvendige opplysninger.

Ved kjøp av aksjer i flere omganger så er hovedregelen at de tidligst ervervede aksjene anses som solgt først, ved en senere realisasjon. Merk at dette prinsippet, som kalles for "FIFU" ("først inn, først ut"), også gjelder ved gavetransaksjoner. For skattemessige forhold kan man med andre ord ikke selv velge å gi bort aksjer med lavest inngangsverdi, med størst potensiell skattemessig gevinst, og selge de av aksjene som har høyest inngangsverdi, med lav skattepliktig gevinst.

Merk at det er handelsdatoen som skal legges til grunn ved realisasjoner av aksjer og egenkapitalbevis – ikke oppgjørsdatoen som er den dagen hvor transaksjonen registreres på VPS-kontoen. Tilsvarende skal handelsdato være avgjørende for når en kjøper skal anses som eier av aksjene etter reglene om skjerming og formuesskatt. For aksjer som er solgt rundt årsskiftet er det derfor ekstra viktig å sjekke det som rapporteres på den forhåndsutfylte skattemeldingen.

Utbytte

Hvis du har mottatt utbytte i 2022 skal det i utgangspunktet betales skatt for den delen av utbyttet du har mottatt utover skjermingsfradraget for de aktuelle aksjene.

Dersom utbyttet overstiger skjermingsfradraget på de aktuelle aksjene, vil det overskytende beskattes etter de samme satsene som for aksjegevinst, dvs. 35,2 % for utbytte som er innvunnet i perioden 1. januar til 5. oktober 2022, og 37,84 % for utbytte innvunnet i perioden 6. oktober frem til 31. desember 2022.

Dersom utbyttet er lavere enn skjermingsfradraget det enkelte år, kan resterende skjermingsfradrag fremføres på denne aksjen. Dette gjøres ved at inngangsverdien økes med det ubenyttede skjermingsfradraget og danner et nytt skjermingsgrunnlag det påfølgende år. Skjermingsfradrag mellom ulike aksjer/aksjeerverv kan ikke samordnes.

Utbyttet, årets beregning av skjermingsfradrag og skattepliktig beløp vil være forhåndsutfylt i RF-1088 for de fleste norske aksjer og utenlandske aksjer registrert på Oslo Børs. Hvis du gjør korrigeringer i skjema RF-1088, må skjemaet sendes til skatteetaten i tillegg til at du korrigerer i selve skattemeldingen. Har du mottatt utbytte fra et utenlandsk eller norsk selskap som ikke fremkommer på skjema RF-1088, må dette innrapporteres i skjema RF-1159.

Aksjesparekonto

Aksjegevinst/-tap og uttak

I en aksjesparekonto kan du kjøpe og selge børsnoterte aksjer som er hjemmehørende i EØS uten at det utløser skatt. Du kan ta ut innskutt beløp samt skjermingsfradrag skattefritt. Det er først når du tar ut gevinsten av kontoen at skatteplikten oppstår. Eventuelt tap kommer først til fradrag ved opphør av aksjesparekontoen.

Uttak fra aksjesparekonto som overstiger innskutt beløp og skjermingsfradrag vil være skattepliktig. Skattesatsen for aksjegevinster i 2022 er 35,2 % hvis uttaket er foretatt i perioden 1. januar til 5. oktober, og 37,84 % hvis uttaket er foretatt i perioden 6. oktober frem til 31. desember 2022.

Hvis du har aksjesparekonto, skal du ha mottatt en årsoppgave fra din bank eller fondsforvalter (kontofører) med informasjon om aksjebeholdningen og evt. uttak. Du bør sjekke at beløpene oppført i skattemeldingen stemmer med årsoppgaven.

Formuesbeskatning på aksjesparekonto

Formuesverdien av aksjer på aksjesparekonto ved utgangen av 2022 skal føres opp i skattemeldingen. For inntektsåret 2022 er verdsettelsesrabatten på 25 % av formuesverdien av aksjer. Har du bankinnskudd på kontoen, skal dette verdsettes til full verdi. Hele markedsverdien av aksjene skal oppføres i skattemeldingen, formuesrabatten beregnes av Skatteetaten.

Nærmere om skjermingsfradraget

Skjermingsfradraget beregnes for hver aksje eid pr. 31.12 i inntektsåret, det er altså aksjonæren som eier aksjene pr. 31. desember 2022 som tilordnes et skjermingsfradrag for aksjene for inntektsåret 2022.
 
Skjermingsfradraget settes til et skjermingsgrunnlag multiplisert med en skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget beregnes pr. aksje, og vil som utgangspunkt være det vederlag aksjonæren i sin tid har gitt for aksjen (anskaffelsesverdi) inkludert utgifter som har direkte sammenheng med kjøpet, for eksempel meglerutgifter. Skjermingsrenten blir fastsatt av Finansdepartementet i januar i året etter inntektsåret. For 2022 er skjermingsrenten satt til 1,7 % for personlige aksjonærer. Hvis skjermingsgrunnlaget er negativt blir skjermingsfradraget kr 0.

Hvis du har ubrukt skjermingsfradrag fra tidligere år skal det legges til årets skjermingsgrunnlag før beregning av skjermingsfradrag, og det kan også i sin helhet anvendes i tillegg til årets beregnede fradrag. Det skjermingsfradraget som beregnes vil redusere en eventuell gevinst ved senere salg av aksjen tilsvarende, dersom du ikke løpende har avregnet dette i mottatt utbytte, eller har mottatt utbytte som er lavere enn beregnet skjermingsfradrag. Ved et tap ved salg av aksjen vil imidlertid opparbeidet skjermingsfradrag bortfalle.

Merk at det er en forutsetning for beregning av skjermingsfradraget ved aksjeutbyttet at utbyttet er lovlig utdelt etter aksjelovens regler.

Regler om beskatning av lån til aksjonær som utbytte

Lån fra selskap til personlig aksjonær skal anses som utbytte hos mottakeren og skattlegges som utbytte – uansett hvor reelt lånet er. Dette gjelder lån som er tatt opp fra og med 7. oktober 2015. Reglene er til dels omfattende og kompliserte, og det finnes også unntak fra reglene.

Dersom man har mottatt lån som skal skattlegges som utbytte gjelder reglene om skjermingsfradrag som redegjort for over.

Formuesskatt aksjer

Aksjer, egenkapitalbevis og andeler i norske og utenlandske selskaper og sammenslutninger som selskapslignes, er som hovedregel skattepliktig formue.

Aksjer i selskaper som er registrert i VPS (Norge) eller som fremkommer av RF-1088 er forhåndsutfylt i skattemeldingen. Du må selv føre inn i skattemeldingen de nødvendige opplysninger om aksjer som ikke er registrert skattemeldingen eller i RF-1088 i skjema RF-1159.

Det er en rabatt ved verdsettingen av bl.a. aksjer og egenkapitalbevis. For inntektsåret 2022 er rabatten fastsatt til 25%. Aksjene mv. føres opp med 100% av formuesverdien i skattemeldingen og så beregnes rabatten på 25% av skattemyndighetene ved skattefastsettingen. Hovedreglene om verdisetting er følgende for inntektsåret 2022:

• Børsnoterte aksjer (norske og utenlandske): 75% av kursverdien pr. 1. januar i skattefastsettingsåret.
• Ikke-børsnoterte norske aksjer: Som hovedregel verdsettes disse til 75% av forholdsmessig andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi i selskapet, ved inntektsårets begynnelse (1. januar i året før skattefastsettingsåret).
• Ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper: 75% av aksjenes antatte omsetningsverdi ved 1. januar i skattefastsettingsåret. Dersom du krever det, og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi, kan i stedet 25 % av forholdsmessig andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi, pr. 1. januar i året før skattefastsettingsåret brukes.

Informasjonen er kun ment som generell veiledning og skal ikke benyttes som juridisk, finansiell, kommersiell, skatt eller regnskapsrådgivning. Informasjonen er heller ikke ment som en personlig anbefaling av noe slag, og kan heller ikke sees på som personlig investeringsrådgivning. Mottakeren av denne informasjonen må ikke ta noen strategiske beslutninger på grunnlag av denne informasjonen, og bør gjøre sine egne individuelle vurderinger av om noen strategier eller konkrete handlinger er egnede eller hensiktsmessige. Slik uavhengig egen vurdering bør baseres på mottakerens relevante kunnskap og erfaring, økonomiske situasjon og investeringsmål. Hvis det anses relevant, bør hver mottaker av denne informasjonen referere til juridiske, økonomiske eller kommersielle rådgivere for spesifikt og detaljert råd.

DNB Bank ASA garanterer ikke at informasjonen er nøyaktig, korrekt eller fullført, og forplikter seg ikke til å oppdatere informasjonen. DNB Bank ASA påtar seg ikke noe ansvar for direkte eller indirekte tap som skyldes tolkningen og / eller bruken av denne informasjonen, og garanterer heller ikke at denne kommunikasjonen er fri for virus, avbrytelser eller forstyrrelser.

Informasjonen er kun ment som generell veiledning og skal ikke benyttes som juridisk, finansiell, kommersiell, skatt eller regnskapsrådgivning. Informasjonen er heller ikke ment som en personlig anbefaling av noe slag, og kan heller ikke sees på som personlig investeringsrådgivning. Mottakeren av denne informasjonen må ikke ta noen strategiske beslutninger på grunnlag av denne informasjonen, og bør gjøre sine egne individuelle vurderinger av om noen strategier eller konkrete handlinger er egnede eller hensiktsmessige. Slik uavhengig egen vurdering bør baseres på mottakerens relevante kunnskap og erfaring, økonomiske situasjon og investeringsmål. Hvis det anses relevant, bør hver mottaker av denne informasjonen referere til juridiske, økonomiske eller kommersielle rådgivere for spesifikt og detaljert råd.

DNB Bank ASA garanterer ikke at informasjonen er nøyaktig, korrekt eller fullført, og forplikter seg ikke til å oppdatere informasjonen. DNB Bank ASA påtar seg ikke noe ansvar for direkte eller indirekte tap som skyldes tolkningen og / eller bruken av denne informasjonen, og garanterer heller ikke at denne kommunikasjonen er fri for virus, avbrytelser eller forstyrrelser.