Markedene svært opptatt av inflasjonstallene for oktober

EURNOK har steget med 0,2 prosent siden i går morges. Den ble i går stort sett handlet mellom 11,82 og 11,87, og kursen steg opp mot den øvre delen av dette båndet i natt. Etter litt svingninger rundt rentemøtet forrige uke venter markedene nå på inflasjonstallene på fredag. Norges Bank presiserte i pressemeldingen etter rentemøtet at renten trolig settes opp i desember, men presiserte: «Frem mot møtet i desember vil komiteen få mer informasjon om prisutsiktene. Dersom vi blir sikrere på at den underliggende prisveksten er på vei ned, kan renten bli holdt i ro.» Dermed har markedene blitt svært opptatt av inflasjonstallene for oktober som kommer på fredag. Både i august og september var månedsveksten i kjerneprisene (KPI-JAE) i tråd med historisk vekst disse månedene, og årstakten falt til 5,7 prosent i september. Til sammenligning hadde Norges Bank ventet en vekst på 6,1 prosent. 

På fredag legger SSB fram konsumpristallene for oktober. I oktober har kjerneprisene i gjennomsnitt for de siste ti årene steget med 0,1 prosent fra måneden før. I fjor var oppgangen på 0,3 prosent. Vi tror månedsveksten blir den samme i år som i fjor. I så fall vil årstakten avta til 5,6 prosent, og avviket til Norges Banks anslag vil være uendret. Ifølge Bloomberg har 14 av 15 analytikere anslått en vekst i intervallet 5,5 prosent til 5,7 prosent, der seks stykker venter 5,7 prosent, fire venter 5,6 prosent og fire venter 5,5 prosent. En månedsvekst på 0,2 prosent eller 0,3 prosent vil begge gi en årstakt på 5,6 prosent på grunn av avrundinger. Tilvarende vil en månedsvekst på 0,1 prosent eller 0,2 prosent kunne gi en årstakt på 5,5 prosent. 

Hvor lav må prisveksten være for at Norges Bank skal blir sikrere på at «den underliggende inflasjonen» er på vei ned? Det er verdt å merke seg at Norges Bank viser til underliggende inflasjon og ikke kjerneinflasjon som vanligvis knyttes til KPI-JAE. Det gir mer rom for å tolke inflasjonstallene. Hvis for eksempel veksten trekkes ned av at en konsumgruppe faller mye i pris, trenger ikke det endre vurderingen av den underliggende inflasjonen. Dersom vi ser bort fra slike tilfeldige utslag for enkeltgrupper, vil antakelig en månedsvekst på 0,1 prosent eller lavere peke mot at inflasjonstakten er på vei ned, 0,2 prosent vil være i grenseland, mens 0,3 prosent og høyere trolig vil svekke troen på fallende inflasjon.

Lange amerikanske statsrenter steg i går. Det kan skyldes at finansielle tilstandsindekser har vist en lettelse de siste dagene. Powell viste på møtet i forrige uke at strammere finansielle vilkår gjorde en del av innstrammingsjobben. Hvis vilkårene slakkes, øker behovet for at Fed må gjøre jobben selv. Renteoppgangen så også ut til å ta litt av piffen i aksjemarkedene, men i USA steg likevel S&P 500 med 0,2 prosent og Nasdaq med 0,3 prosent. De kinesiske handelstallene for oktober viste et større fall i eksporten enn ventet og en økning i importen mot et anslått fall, og dermed svekket handelsbalanse. Selv om høyre import kan tyde på mer innenlandsk aktivitet, ser det ikke ut til at aksjemarkedene var særlig fornøyde, og de viktigste aksjeindeksene har falt. Det samme er tilfelle i Japan. 

I går ble det lagt fram endelige tall for PMI for tjenestesektoren i eurosonen og dermed også for økonomien samlet. De endelige tallene bekreftet de foreløpige. Den svake starten på fjerde kvartal peker mot nok et kvartal med nedgang for BNP i eurosonen. PMI-indeksene svinger langt mer enn B NP-veksten, og det kan se ut til at normalisering av både industriaktivitet og tjenesteaktivitet rammer PMI-ene hardere enn BNP. Likevel gir tallene støtte til vår forventning om at ECB ikke vil heve renten videre. Det støttes også av at PMI-indeksen for prisene i tjenestesektoren avtok videre i oktober.

Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «rapporter og analyser på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.