Inflasjonsoverraskelse i Norge

Kjerneprisene steg med 3,1 prosent å/å i september, litt lavere enn Norges Banks anslag på 3,3 prosent. I den pengepolitiske rapporten fra september skrev Norges Bank at «Dersom det blir utsikter til at prisveksten kommer raskere ned til målet …, kan renten bli satt raskere ned enn vi nå ser for oss.» En lavere prisvekst enn ventet i september har dermed økt sjansen for et rentekutt i desember. I markedene var reaksjonene likevel avmålte. Det kan skyldes at lavere prisvekst allerede er priset inn og/eller at tolkningen av pristallene tilsier at mer langsiktige forventninger til prisveksten ikke endret seg så mye. 

Norges Bank har justert ned anslagene for prisvekst i de alle de pengepolitiske rapportene siden i fjor høst. Likevel har veksten i kjerneprisene vært lavere enn Norges Banks anslag i 11 måneder på rad. I september ble prisveksten trukket ned av et tydelig fall i prisene på mat og at prisene på klær og møbler steg klart mindre enn normalt for september måned. Prisene for førstegangsomsetning av matvarer og produsentpriser næringsmidler til hjemmemarkedet har hatt en økende stigningstakt de siste månedene, og tyder på at prisveksten for matpriser i KPI etter hvert vil flate ut. For klær og møbler har prisene falt det siste året, og rommet for videre prisnedgang er nok begrenset. Samtidig er kostnadsveksten i norske bedrifter høy, og nedgangen i vareprisene internasjonalt ser ut til å stanse opp. Samlet peker dette mot at Norges Bank neppe vil justere prisutsiktene vesentlig etter gårsdagens tall, og dermed heller ikke renteutsiktene. Vi tror fortsatt Norges Bank vil vente til mars neste år med å senke renten. 

I USA falt inflasjonen målt ved årstakten i KPI til 2,4 prosent, fra 2,5 prosent i august. Kjerneinflasjonen ble 3,3 prosent, opp fra 3,2 prosent i august. Begge inflasjonstallene steg 0,1 prosentpoeng mer enn både vi og konsensus hadde anslått på forhånd. Veksten i husleiene ble litt lavere enn ventet, men det ble mer enn oppveid av at tjenestepriser utenom husleier steg mer enn ventet. Septembertallene tyder på at inflasjonspresset i tjenestesektoren fortsatt er til stede, noe som tilsier at Fed vil være forsiktig med å kutte rentene mye i tiden fremover. Vi synes tallene styrket vår forventning om et kutt på 25 basispunkter på neste møte fremfor et kutt på 50 bp. 

Markedene så ikke umiddelbart ut til å være enig og sendte rentene litt ned. Det kan være fordi antall førstegangssøkende til ledighetstrygd steg mer enn ventet og at det ble ansett som viktigere enn at inflasjonen kom ut litt på oppsiden. Rentene for både to- og tiårs statspapirer falt like etter at tallene ble lagt fram, men hentet seg inn senere før de avtok mot slutten av den amerikanske sesjonen. Tiårsrenten endte lite endret fra dagen før, mens toåringen gikk litt ned. Kombinasjonen om litt høyre inflasjon og litt svekket arbeidsmarked ble ikke tatt helt godt imot i det amerikanske aksjemarkedet, der S & P 500 endte ned med 0,2 prosent. 

I september var altså den norske kjerneinflasjonen litt lavere enn den amerikanske. I USA, og mange andre land, regnes kjerneinflasjonen uten prisvekst på mat og alkoholfrie drikkevarer. Den norske kjerneinflasjonen inneholder slike priser. KPI-JAE utenom mat og alkoholfrie drikkevarer falt il 2,9 prosent å/å i september, fra 3,0 prosent i august. Sammenliknet med USA er derfor den kjerneinflasjonen nå tydelig lavere i Norge.