Inflasjonsfrykt, rentehopp og børsfall

Børsen i USA falt kraftig på fredag, etter store svingninger gjennom hele uka. Børsene i Asia har falt i dag tidlig, men såkalte futures på hovedindeksene i USA antyder at børsen der vil stige igjen i dag. Store svingninger og en generelt negativ tendens, som har vært temaet i aksjemarkedet i hele år, fortsetter med andre ord. April var derimot en spesielt dårlig måned; siden 30. mars har de amerikanske hovedindeksene S&P500 og Nasdaq falt med henholdsvis 10,2 % og 15 %.

Europeiske børser har klart seg betydelig bedre, hovedindeksen Stoxx600 har falt med bare 2 % i samme periode. Akkurat nå er det med andre ord tydelig at det er høyere renter og inflasjon som skaper størst bekymring, ikke svakere vekstutsikter, krig og mulig energirasjonering. I USA er det de store teknologiselskapene som har stått for de største børsfallene, og som har trukket med seg markedet for øvrig. Disse selskapene, hvis høye prising støttes av høy forventet fremtidig inntjening, er spesielt sårbare for høyere renter. En grunn til at europeiske aksjer ikke har gjort det like sterkt som amerikanske det siste tiåret er nettopp fraværet av slike selskaper, men nå er det altså fraværet av disse som gjør at europeiske aksjer klarer seg etter forholdene bra.   

Renteoppgang og inflasjonsfrykt er med andre ord hovedårsaken bak børsfallet i USA i det siste, og vi fikk mer av begge deler på fredag. Det kommer to typer inflasjonstall i USA, KPI og PCE, og på fredag fikk vi sistnevnte, som egentlig er tallene sentralbanken (Fed) er mest opptatt av. Disse viste at kjerneinflasjonen falt fra 5,3 % år/år til 5,2 % i mars, og at månedstakten var kommet ned til 0,3 %, som ventet. Sånn sett var tallene betryggende, men de ble fullstendig overskygget av den såkalte «sysselsettingskostnadsindeksen» for første kvartal som ble publisert samtidig. Denne viste at sysselsettingskostnadene hadde steget med 1,4 % kv/kv, det høyeste siden indeksen ble innført i 2004.

At inflasjonen kommer litt ned er ventet fremover, men det er ikke spesielt betryggende dersom man får indikasjoner på at lønnspresset er tiltakende, ettersom det vil føre til vedvarende inflasjonspress. Det er særlig dette, altså en spiral av økende priser og økt lønn, som sentralbanken er redd for. Det er derfor ikke overraskende at fredagens tall gjorde at markedene priset inn enda større sjanser for aggressive rentehevinger fra Fed den nærmeste tiden. Renta på 2-års statsobligasjoner i USA steg med 12 basispunkter (0,12 prosentpoeng) til 2,73 % i skrivende stund, og tilsvarende 10-årsrente steg med 10 basispunkter, til 2,94 % i skrivende stund.

Mens høyt press i økonomien er fokuset i USA er det motsatte tilfellet i Kina. Der har spredningen av omikronviruset og mindre effektive vaksiner tvunget myndighetene til å stenge ned deler av landet, noe som bremser den økonomiske aktiviteten betydelig. En kunne kanskje tenke seg at med sterk vekst i USA og svak vekst i Kina ble totalen ikke så verst, men det er dessverre heller sånn at det er en spesielt dårlig kombinasjon. For markedene er det Fed i USA som er viktig, og når de strammer til for å temme inflasjonen hjelper det lite at pengepolitikken i Kina er mindre innstrammende. Kraftig pengepolitisk innstramming i USA kombinert med svakere vekst i Kina er altså en dårlig kombinasjon for verdensøkonomien, og dermed markedene, og det er sånn sett ikke så rart at ting har gått fra vondt til verre i finansmarkedene i april.

Nettopp det, altså dårligere risikovilje i finansmarkedene, kombinert med høye og stigende renter i USA relativt til i resten av verden, er forklaringen på at den amerikanske dollaren har styrket seg kraftig i det siste. Siden 30. mars har dollaren styrket seg med 5,5 % mot euroen og med hele 9 % mot norske kroner. På fredag tok imidlertid dollaren en liten pust i bakken, og svekket seg litt mot euro og med nesten en hel prosent mot norske kroner. Hvorfor krona styrket seg så mye på fredag er ikke helt åpenbart; den fikk riktignok støtte av oppgangen på de europeiske børsene, men oljeprisen falt og amerikanske aksjer falt som nevnt kraftig i løpet av dagen. Fremover tror vi at Feds innstramming kombinert med svakere globale vekstutsikter vil gjøre at stemningen i markedet forblir litt laber, og at det vil gjøre at krona svekker seg ytterligere.

Viktigst på kalenderen denne uka blir rentemøtet i Fed på onsdag, der markedet priser inn, og vi venter, at styringsrenta blir hevet med 50 basispunkter, til 0,75%-1,00%.