I Kina vektlegger myndighetene nå BNP-vekst

Kinas NDRC gjentok budskapet om målrettede stimulanser og videre reformer ved gårsdagens pressekonferanse. Dette skuffet mange som kanskje hadde forventet en «finanspolitisk bazooka», men i stedet hørte om «presisjonsvåpen» med fokus på forbrukere snarere enn storskala infrastruktur. Dette førte til fall i Kina-relaterte industrimetaller og sektorer. Hong Kongs børsoppgang fikk seg en knekk, men har siden økt litt igjen. I fastland-Kina startet børsene opp i går, men er ned 3.5 prosent nå. 

Etter min mening vektlegger myndighetene klart BNP-vekst mer nå, og finansdepartementet vil dermed legge fram flere finanspolitiske tiltak (les mer her). Men etter den overraskende pengepolitiske støttepakken trodde flere at Kina ville endre kurs totalt, og øke stimulansene drastisk. Vi er uenige, og tolker de siste signalene fra NDRC, i retning av at det fortsatt handler mest om å begrense nedsiden. 

NDRC gjentok også budskapet om økt motvind fra eksterne forhold (handelskonflikt med økt proteksjonisme og det Kina anser som den amerikanske strategien om å holde nede Kinas økonomiske og teknologiske fremvekst). I en verden der denne motvinden trolig vil tilta, tolker vi det som lurt for Kina å beholde noe tørt krutt i finanspolitikken. 

Mindre håp om Kina-stimulanser kan ha bidratt til fallet i oljeprisen, der Brent M1 sank med 3 dollar til rundt 77 dollar fatet. Selv knytter jeg det til nedgang i den geopolitiske risikopremien, særlig etter nyheten om Hezbollahs ønske om våpenhvile. Markedsutsiktene ser fundamentalt svake ut, med lav etterspørselsvekst, økt non-OPEC-produksjon og Saudi-Arabia som neppe vil forlenge kuttene i desember. Da er prisdriveren uro. Og svært mye olje kan forsvinne fra markedet ved et kraftig israelsk angrep på iransk infrastruktur og videre eskalering. Riktignok fordrer det amerikansk aksept for et slikt oljeprishopp, men det er tankevekkende at USA ikke har hindret eskaleringen. Krona svekket seg med oljeprisfallet, mens de norske lange rentene steg.

Sveriges Statistisk sentralbyrå har lansert et nytt tallsett med foreløpige inflasjonstall. Bare hovedtallene ble sluppet, før neste ukes inflasjonslesing, men det har påvirket svenske rentemarkeder da underliggende inflasjon (KPIF utenom energi) steg til 0.4 % m/m, tilsvarende 2.0 % å/å. I etterkant sa Riksbankens Bunge i en tale de nå er mer sikre på at perioden med høy inflasjon er over. Ved siste rentemøte åpnet Riksbanken for et mulig kutt på 50bp i år, gitt svak økonomi og geopolitisk uro. Men hensyn til svenskekrona gjør at Riksbanken ikke kan bevege seg for langt foran ECB. OIS-prisingen er fremdeles totalt splittet mellom 25bp eller 50bp i november (50%-50%), men for mars 2025 har prisingen steget med over 40bp siden forrige fredag. 

Sentimentet blant de små bedriftene i USA bedret seg ytterligere. NFIB-indeksen som følger temperaturen blant små bedrifter har steget i september, med indikasjoner om avtakende prispress, fremdeles hardført arbeidsmarked, og lavere rentekostnader. Noen av FOMC medlemmene holdt taler i går, men det var lite nytt å spore da de snakket om det å være «dataavhengig» og bestemme rentesettingen fra møte til møte. I markedet kom de siste etterdønningene fra fredagens arbeidsmarkedsrapport. Lange renter på amerikanske statsobligasjoner med 10 års løpetid steg litt til over 4 %. 

I dag er det lite på nøkkeltallskalenderen, men referatet fra FOMC bør leses. Tidligere er det relativt lite som endrer seg i ordlyden fra gang til gang, hvor analytikerne kan peke på spesifikke setninger som endrer seg. Men vurderingene som førte til det overraskende kuttet på 50bp kan bli verdt å få med seg.