Hvorfor er ikke kronen sterkere?

Store petroleumsrelaterte kronekjøp gjennom tredje kvartal. De siste månedene har vi sett en solid oppgang i prisen på både olje og gass. Som den oljesensitive valutaen kronen er, har den styrket seg i takt med oppgangen i petroleumsprisene. Vi kan gjøre noen bak-på-konvolutten-beregninger av hvor store de daglige kronekjøpene var gjennom tredje kvartal. Vi kan a) anta at oljeskatten som ble betalt i oktober (54 milliarder) ble jevnlig vekslet til kroner, eller b) vi kan anta at økningen i eksportinntekter fra olje og gass fra første halvår til 3. kvartal er ren profitt som skal skattlegges med 78 prosent. Legger vi til Norges Bank’s daglige kronekjøp på 1,7 milliarder kroner per dag i perioden, havner vi på daglige kronekjøp rundt 3 milliarder kroner per dag. Med så store kronekjøp, er det nesten så man lurer på hvorfor kronen ikke styrket seg mer i den perioden.

Kommersielle kunders kronesalg har mer enn veid opp for oljeselskapenes kronekjøp. Det er vanlig at kommersielle kunder blir støtdempere i valutamarkedet. Om kronen svekker seg, vil det være mer attraktivt for eksportørene å selge sine eksportinntekter og kjøpe kroner. På samme vis gir en sterkere krone importørene mulighet til å kjøpe billigere valuta. I Norges Bank sin statistikk for valutahandel med kroner finner vi at kundegruppen som inkluderer både kommersielle- og oljeselskaper har solgt mer kroner enn de har kjøpt så lang i år, og i noe større grad gjennom de siste månedene. Faktisk har de nettosolgt så mye som en tredjedel av hva Norges Bank har kjøpt gjennom sine daglige kronekjøp. Såpass store kronesalg er noe overraskende i lys av at flaskehalser på tilbudssiden har økt leveranseproblemene i mange sektorer, men har altså vært viktig for å forklare hvorfor kronen ikke er sterkere.

Medvinden avtar for kronen. Vi har lenge ment at den doble medvinden for kronen fra utsikter til rentehevinger og oljeprisoppgang ville avta. Nå har oljeprisen nådd en topp i denne omgang, og vi tror oljeprisen skal enda mer ned utover i neste år. Dessuten er ikke Norges Bank alene om å heve renten lenger, og rentehevingene er godt innbakt i kronekursen allerede. Da tror vi det er rimelig at denne særegne medvinden for kronen vil løye.

Lagertrekk uten ønsket effekt enn så lenge. Det har lenge vært spekulert i om USA og andre store oljekonsumerende land ville frigi noe av sine strategiske oljelagre for å dempe prisoppgangen på energi etter at presset på OPEC+ om å øke produksjonen så langt har vært resultatløst. I går ble det annonsert at USA, Kina, India, Japan, Sør-Korea og Storbritannia alle trekker på sine reserver. Biden var offensiv i sin tale til nasjonen, og lovet at pumpeprisen på bensin skulle ned. Selv om USA vil trekke 50 millioner fat fra sine lagre, kan man stille spørsmål ved hvor stor den reelle endringen er. Dels fordi om lag en tredjedel av økningen er en fremskynding av tidligere vedtatte lagertrekk, mens de resterende fatene er avtalt tilbakeført til lagrene når prisen kommer ned igjen. Så langt har dessuten effekten på oljeprisen vært en annen enn planlagt. Oljeprisen har nemlig steget med drøyt 4 prosent til 82 dollar fatet, hvilket trolig skyldes at markedet hadde forberedt seg på et større lagertrekk.

Tyrkiske lire mot nye bunnoteringer. Det politiske presset på sentralbanken er en av flere ingredienser i en langvarig svekkelse av valutaen. Til tross for inflasjon oppunder 20 prosent, har sentralbanken kuttet renten gjentatte ganger denne høsten. Gårsdagens svekkelse kom etter at president Erdogan forsvarte rentekuttene, som flere ganger har kommet på hans oppfordring. Liren har svekket seg 40 prosent så langt i år, og bare i går var svekkelsen på over 12 prosent.

Sentralbanken i New Zealand hevet styringsrenten. Samtidig varsler man at renten skal høyere enn normalrenten for å virke innstrammende. Likevel, markedsrentene falt og new zealand-dollaren svekket seg i etterkant, trolig fordi sentralbanken ikke ser for seg et raskere tempo enn knappe åtte hevinger innen utgangen av 2023.

Blandet markedsutvikling i går. Høyere oljepris var med å trekke kronen sterkere på bred basis, mens europeiske aksjemarkeder trakk nedover på ytterligere restriksjoner. Norske renter trakk oppover i takt med utenlandske renter, men markedet virker tilbakeholdne med å prise mer enn 25 basispunkter i kvartalet fra Norges Bank.