Hvordan vil norsk økonomi utvikle seg etter gjenåpningen?

Det har kommet overraskelser både på opp- og nedsiden etter pengepolitiskrapport i mars. På oppsiden bidrar, i tillegg til gårsdagens investeringstelling, omfordeling av vaksiner mellom kommuner siden det i utgangspunktet bidrar til en litt tidligere gjenåpning. Behov for å øke styringsrenten tidligere kan også skyldes nedgangen i NIBOR, siden dette bidrar til lavere utlånsrenter. Dessuten har ukentlige ledighetstall fra NAV den siste måneden indikert svært rask nedgang i arbeidsledigheten. Men, selv om NAV-tallene indikerer raskt fallende ledighet er de først nå mer i tråd med Norges Banks prognose, etter å ha vært vesentlig høyere tidligere i år. Dette viser at utviklingen til tider også har vært på nedsiden av sentralbankens prognose. Aktivitetsnivået i norsk økonomi hittil i år har også vært litt lavere enn Norges Banks anslag. Dette trekker i retning en litt tregere renteheving. Tendensene vi har sett til utflating i boligprisene bidrar også til å redusere behovet for en tidligere heving av hensyn til finansiell stabilitet. Totalt sett ser det ut som både opp- og nedsiderisikoen er blitt noe mindre. Utviklingen i økonomien og tallene siden mars virker ikke å entydig øke verken sannsynligheten for desember- eller september-heving.

Det avgjørende spørsmålet er hvordan norsk økonomi vil utvikle seg etter hvert som samfunnet gjenåpnes. I USA og Storbritannia har vi sett store utslag av gjenåpningen, blant annet i detaljomsetningen. Dette betyr ikke nødvendigvis at effektene blir av sammenlignbar størrelsesorden i Norge. USA skiller seg ut på grunn av de direkte overføringene til husholdninger, mens Storbritannia har hatt en mye lengre, landsomfattende nedstenging enn Norge. Norges Bank vil ikke ha et tydelig bilde av hvordan aktiviteten påvirkes av gjenåpningen på sitt rentemøte i juni. Det kan derfor bli viktig å følge med på indikatorer som publiseres tidlig, f.eks. detaljomsetning og mer fortløpende korttransaksjonsdata. Utviklingen i arbeidsmarkedet vill sannsynligvis stå sentralt, da det speiler aktivitetsnivået i økonomien godt. I morgen publiseres registret ledighet. Dette vil gi oss en bedre indikasjon på om den siste tids nedgang i ukentlige ledighetstall skyldes signaler eller støy.

I går publiserte SSB oljeinvesteringstellingen for 2. kvartal. Investeringer i olje- og gassutvinning, inkludert rørtransport, er anslått til 181,9 milliarder kroner. Dette er 1,4% lavere enn investeringer registrert i samme kvartal i 2020 og 0,9% høyere enn det daværende anslaget for 2021. Investeringene i 2022 anslås nå å falle med 1,9% sammenlignet med nivået i år. Gårsdagens anslag indikerer et mindre bortfall i oljeinvesteringer mellom 2020 og 2021 enn opprinnelig antatt (vi har tidligere anslått -7% og Norges Bank har estimert -4%). Riktignok er investeringstellingen i nominelle termer, slik at noe av forskjellen skyldes prisøkninger, men det ser ut til at pandemien har hatt mindre utslag i oljeinvesteringene enn tidligere lagt til grunn. For en fullstendig kommentar på disse tallene, les kollega Kyrre Aamdals notat her.

Tallene kan tyde på at oljeinvesteringer ikke vil trekke ned veksten like mye som tidligere antatt. Tellingen gir et lysere bilde av norsk økonomi, noe som bidrar til å øke sannsynligheten for en tidligere renteheving. Det er allikevel mange andre sentrale størrelser som avgjør bestemmer tidspunktet for Norges Banks første renteheving. Etter rentemøtet i mars kommuniserte sentralbanken at styringsrenten «mest sannsynlig» vil bli satt opp i løpet av andre halvår i år. Senere uttrykte sentralbanksjef Øystein Olsen at heving i september er like sannsynlig som desember. Våre egne prognoser innebærer at vi anser heving i desember som mest sannsynlig (se detaljer her).

Bred oppgang på amerikanske børser i går. Oppgang ble drevet bl.a. av selskaper som nyter godt av den økonomiske gjenåpningen. I Europa gikk det for det meste litt dårligere på børsene. Stoxx600 endte omtrent flatt, mens for eksempel DAX lå i negativt territorium. NOK svekket seg på tvers av en rekke valutaer. Kinesiske aksjer stiger i skrivende stund, etter handelssamtaler mellom Kina og USA. Det ser mindre positivt ut i resten av Asia og blant amerikanske futures.

Ingen enighet i meklingen mellom Unio og KS, etter flere timer på overtid. I dag vil derfor over 7000 tas ut i streik på tvers av ni fylkeskommuner. LO, YS og akademikerne kom til enighet med en ramme på 2,8%.