Hvordan påvirker økt styringsrente rentefondene?

Når Norges Bank endrer styringsrentene endrer det prisen på penger, men signalene som Norges Bank sender påvirker også rentene i markedet.

- Norges Bank har vært svært tydelige og sagt at det ligger an til at de øker med raskeste farten i ‘fredstid’, det vil si på hvert av de neste fire hovedmøtene, sier Svein Aage Aanes, leder for renteforvaltningen i DNB Asset Management.

I et innlegg på bloggen utdyper han hva han mener det betyr for rentefond og obligasjonsfond.

- En obligasjon faller i verdi hvis det kommer en uventet økning i rentene, skal du klare å utnytte dette må du klare å forutsi endringene før markedet, starter Aanes.

Verdien på obligasjoner justerer seg slik at de står i forhold til nye rentesatser. Med andre ord er kursene på obligasjonene nå tilpasset de forventede rentehevingene fra Norges Bank. 

Bedre betalt for å låse renten

Renten på fastrentelån er normalt høyere enn flytende rente.

- Du får normalt sett høyere rente for å ta renterisiko, altså gjennom rentefond som eier obligasjoner med lenger løpetid, sier Aanes.

Du får riktignok ikke denne ekstraavkastningen uten kostnad.

- Vanligvis får du høyere kortsiktige svingninger i avkastningen, derfor bør du ha lenger investeringshorisont i obligasjonsfond, utdyper Aanes.

Siden januar 2015 har avkastningen vært ett prosentpoeng høyere per år i obligasjonsfond enn i kortsiktige rentefond. 

- Ekstraavkastningen kommer som kompensasjon for høyere kreditt- og renterisiko. I perioden ovenfor kunne vi hatt en renteoppgang på 0,3 – 0,4 prosentpoeng per år og fortsatt kommet bedre ut i obligasjonsfond, utdyper Aanes.

Fortsatt bedre utsikter i obligasjonsfond enn likviditetsfond

I grafen ovenfor ser vi at de korte rentefondene (likviditetsfondet) har hatt bedre avkastning i perioder.

- Hvis vi kunne forutsi disse periodene, ville vi kunne oppnå god avkastning ved å bytte mellom disse fondene. Det er ligger i ordet uventet at det er vanskelig å forutsi på forhånd, sier Aanes.

Han understreker at rentehevingene er godt kommunisert av Norges Bank og at de allerede innbakt i kursene.

- Analytikerne diskuterer om det blir fem, seks eller sju rentehevinger mot 2025, ingen av disse utfallene vil gjøre at obligasjonsfondene får lavere avkastning enn korte rentefond, sier Aanes.

Han peker riktignok på at andre, og uventede, ting kan skje på veien. For eksempel kan kredittmarginene øke og dermed redusere verdien av obligasjonene i perioder.

- Etter vår oppfatning er det mye som taler for at en langsiktig investor fortsatt vil komme ut med bedre avkastning i obligasjonsfond enn likviditetsfond også de nærmeste årene, på tross av rentehevinger, avslutter Aanes. 

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.