I løpet av livet vil det dukke opp både ventede og uventede pengehendelser. Noen måneder sitter overraskelsene tett, både vaskemaskin og oppvaskmaskin kan ryke rett etter hverandre. Andre ganger får vi mer penger mellom hendene enn vanlig. Feriepenger, gaver og arv er alle slike hendelser.

– Hva du bør gjøre med pengene avhenger av din finansielle situasjon, og hva du ønsker å bruke dem til, sier Behnaz Ganji. 

Det finnes mange sparemuligheter

Det er gode grunner at det er smart å tenke gjennom hva du ønsker å gjøre framover. Har du god kontroll på utgifter, og har lån på et behagelig nivå, finnes det mange sparemuligheter.

– Hvis du har lagt en spareplan, så er det relativt rett fram. Overfør ekstrapengene til din eksisterende sparing, sier Ganji.

Dette kan være et godt tidspunkt å få oversikt over din økonomi og legge planer framover.

– Har du ikke allerede gjort det, sett deg ned og gå gjennom inntekt- og utgiftspostene dine. Kanskje blir du overrasket over steder hvor du kan spare, sier Ganji

Hvis du derimot ikke har lagt en plan, eller at du får en så stor pengesum at du bør tenke gjennom ønskene dine på nytt, så bør du nøye vurdere veien videre. 

Når skal du bruke av pengene?

– Det viktigste er å bestemme seg for hva du ønsker å bruke på kort, mellomlang og lang sikt, sier Ganji.

Grunnen til at tid er en viktig faktor er at hvis det er kort tid til du trenger pengene bør valgene innskrenkes til spareløsninger med lav risiko, mens med lang tidshorisont har du flere valgmuligheter.

– Det vil være utrolig kjedelig dersom du investerer i aksjefond og tilfeldigvis får en korreksjon i fanget rett før du trenger pengene, starter Ganji.

– Hvis du har tiden på din side så er aksjefond spareformen som forventes å gi best avkastning, men husk at du trenger ikke å velge alt eller ingenting. Du kan ha noe av pengene i høy risiko over lang tid og noe med lavere risiko for penger der du har kortere tidshorisont, sier Ganji.

Hun peker på at det er med god grunn at aksjefond bør eies mer enn seks år.

– Historien har vist at sannsynligheten for at du får positiv avkastning øker desto lenger du eier aksjefondene, sier Ganji.

Svært langsiktig sparing, slik som til pensjon, er det andre risikofaktorer som gjør seg gjeldende. Inflasjon er en slik risikofaktor. Historien viser at ved å investere lenger enn åtte år i aksjemarkedet gjør at risikoen for tap begynner å bli mindre. Les gjerne mer om temaet her.

– Mange sparer til pensjon i relativt ung alder. De har veldig lang sparehorisont og bør satse på fond med høy aksjeandel for å øke sannsynligheten for god avkastning. Aksjefond har historisk gitt høyere avkastning enn sparekonto over tid, men kommer med større svingninger underveis, sier Ganji.

Hun minner om at hos DNB kan du få hjelp med å sette opp en spareplan, les mer om prosessen her.

Spre investeringene over tid eller investere alt på en gang?

– Generelt sett er spareavtale i fond en veldig fin måte å spare på, du legger til side penger så fort du får penger inn på konto, sier Ganji.

– Hvis beløpet er ganske moderat, tilsvarende at du har igjen feriepenger eller har fått en bonus, så tenker jeg at det er naturlig å spare dette på tilsvarende måte som månedssparingen, bare ta en ekstra innbetaling på ønsket beløp, sier Ganji.

Derimot så kan terskelen for å gjøre dette øke med størrelsen på beløpet som dukker opp på bankkontoen.

– Har du bestemt deg, og lagt en plan, så er det egentlig bare å iverksette så raskt som mulig, sier Ganji. 

Det er svært vanskelig å spå utviklingen framover

Riktignok kan det være flere gode grunner til å trå vannet litt.  Det gjelder spesielt dersom du er litt usikker på planen, da bør du ikke tråkke på gassen, men heller fordele beløpet gradvis over tid og bli sikrere på beslutningen mens tiden går.

– Hvis du lurer på om det er et godt tidspunkt for å investere i aksjefond, så kan det være en idé å spre investeringen over en periode på, for eksempel, seks til tolv måneder, sier Ganji.

Hun minner oss om at det er svært vanskelig å spå utviklingen framover. En slik månedssparingsavtale er mest lønnsomt dersom vi er nær en midlertidig topp, mens i normale aksjemarkeder er det som regel mest lønnsomt å investere alt på en gang.

– Selv om ingen vet hva som skjer framover, bør det være slik at de som er villig til å investere med høyere risiko slik som i aksjefond bør få betalt med høyere avkastning. En månedlig sparing bør alle ha i bunn. Så må du lande på om ekstrabeløpet du har fått skal plasseres på samme måte eller om du skal ha en ny plan for disse pengene, avslutter Ganji. 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.