Renten steg med 3,8 prosentpoeng i USA

– Pengemarkedsrentene i USA steg fra 1 prosent til 4,77 prosent, det skaper særlig endrede forutsetninger for renteavkastningen framover, sier Lysebo.

Forventet avkastningen over løpetiden til trygge obligasjoner bestemmes i stor grad av obligasjonens effektive rente ved investeringstidspunktet. Hvis du har lenger eller kortere investeringshorisont, så vil endringer i rentenivå, eventuelle valutasikringsinntekter eller -kostnader, og andre effekter tilkomme.

– Vi har laget anslag for avkastningen i de viktigste aktivaklassene for de neste sju til ti årene, sier Lysebo.

Ekspertene forventer en avkastning i nominelle termer over denne investeringshorisonten på 2,5 prosent for pengemarked, 3,75 % for trygge obligasjoner, og 5,75 prosent for høyrenteobligasjoner. Inflasjonen anslås til 2,5 prosent.

– Dette er det største skiftet i rentene siden 1980-tallet, det gjør noe med mulighetene framover, sier Lysebo. 

Forventet aksjeavkastning

Det beste du kan håpe på i rentemarkedet er at du får betalt den lovede renten og tilbakebetalt hovedstolen.

– I aksjemarkedet får du selskapenes oppside, men det er også aksjonærene som får betalt sist, sier Lysebo.

Han forklarer at hva du betaler for inntjening i dag, endring i prisingen, inntjeningsvekst og utdelinger av utbytte er blant faktorene som avgjør langsiktig avkastning i aksjemarkedet.

– Vi tror på en risikopremie på 4 prosent, pluss 2,5 prosent rente, det blir 6,5 prosent nominell avkastning i aksjemarkedet, sier Lysebo.

Det er lavere enn hva vi har vært vitne til siden 1990-tallet, men han mener at veksten i inntjeningen vil bli lavere framover, blant annet på grunn av at globaliseringen stopper opp og går i revers.

Større nytte av diversifisering

Diversifisering, altså det å spre risikoen, glatter ut avkastningen og kan gjøre at det er lettere å opprettholde sparingen.

– Med høyere rente får du igjen beskyttelse fra obligasjoner, og en kombinasjon av flere aktiva mener vi vil skape større nytte framover enn det har vært siden finanskrisen, sier Lysebo.

Forventet avkastning av en 50/50 -fordeling mellom aksjer (6,5 prosent) og trygge obligasjoner (3,75 prosent) vil være 5,1 prosent.

– På lang sikt spiller det en stor rolle om vi får 2,5 eller 5,1 prosent avkastning. Sett bort ifra skatt, så stiger en tusenlapp spart hver måned i 30 år til enten 535 000 kroner eller 60 prosent mer til 852 000, sier Lysebo.

Sett i forhold til investeringshorisonten som Lysebos rapport tar fram, så vil en tusenlapp investert i måneden stige til 136 000 over ti år med 2,5 prosent avkastning, og 156 000 kroner ved 5,1 prosent avkastning.

– Inflasjon, skatt og andre kostnader gjør det også viktig å sette sammen en portefølje som passer dine mål, ønsker og evne til å spare, avslutter Lysebo. 

Merk: Avkastningsforventningene kan avvike betydelig fra realisert avkastning.
Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.