Fond og sparing:
– Ingen vet hva framtidig avkastning blir. Det er nyttig å ta kvalifiserte valg basert på gode vurderinger, sier Behnaz Ganji.
I finansmarkedene kan du investere i to hovedtyper verdipapirer; lån og egenkapital. For eksempel når du setter penger i en bank, så låner du ut penger til banken og får rente tilbake, men du kan også låne penger ut til både statlige aktører og virksomheter gjennom rentefond. På samme måte låner du penger av banken, setter du inn egenkapital slik at du får kjøpt din egen bolig.
Sparekalkulatoren antar 6,5 prosent avkastning for aksjefond og 3 prosent for bankinnskudd, basert på anslag fra DNBs fagmiljø.
Virksomheter finansierer seg på samme måte, de låner inn penger både kortsiktig og langsiktig, samtidig som noen må legge inn egenkapital både for å starte bedriften og i enkelte tilfeller også for å videreutvikle den. Uten tilstrekkelig egenkapital blir det vanskelig å finne noen som er villige til å låne selskapet penger.
– Det er en ganske kompleks øvelse å vurdere hva framtidig avkastning kan bli, men det er en viktig øvelse for å vurdere hvordan best sette sammen en god miks av verdipapirer, sier Behnaz Ganji.
Hun er spareekspert i DNB. DNB har et eget fagmiljø som utfører de konkrete vurderingene i en årlig rapport.
Lytt til Utbytte: Podkasten som forklarer det viktigste som påvirker den globale økonomien og finansmarkedene nå. Abonner på Spotify, Apple Podcasts, eller Acast.
– De må gjøre framskrivninger basert på dagens kunnskap og trekke en rekke forutsetninger for framtiden, sier Ganji.
Disse forutsetningene trenger ikke nødvendigvis bli realisert. Usikkerhetene knytter seg særlig til framtidig økonomisk vekst i verdensøkonomien, utviklingen innenfor prisvekst, og renteutvikling. Geopolitisk uro om gjør at globaliseringen bremser, eller går i revers, kan slå direkte ut på faktorene ovenfor.
– Kursene i aksjemarkedet er basert på kunnskap vi allerede har. Aksjemarkedene reagerer ofte kraftig på usikkerhet og uforutsigbarhet. Det kan slå ut negativt, eller slik vi har sett de siste årene, på en svært positiv måte hvor aksjemarkedet har gitt en betydelig bedre avkastning enn ventet på forhånd, sier Ganji.
Spesielt dersom vi kommer fra en periode med uro og usikkerhet, til å se at selskapene fortsetter å gi god inntjening og vekst, da kan det komme lettelsesrally. På lang sikt derimot bør aksjekursene harmonere med den inntjeningen som selskapene skaper.
– Det er flere som reagerer på at aksjeavkastning blir satt til «bare» 6,5 prosent, siden det historisk har vært mye høyere og spesielt i USA, sier eksperten.
Hvorfor amerikanske aksjer har hatt så mye høyere avkastning enn eksempelvis Europa, er en mye debattert problemstilling. Det er derimot etablert at USA gikk fra å være 14,5 prosent av aksjemarkedet i år 1900*, til å nå være hele 72,7 prosent av Vestlige aksjemarkeder ved skrivetidspunktet. Amerikanske aksjer har dermed vært vinneren de siste 125 årene.
– Historisk avkastning i aksjer har siden 1970 har vært 6,4 prosent årlig utover rentenivået, sier Ganji.
Aksjene har riktignok også blitt dyrere i den perioden, vi får færre aksjer per enhet med inntjening. Fagpersonene justerer for valutaeffekter og at aksjekursene har blitt dyrere, dermed oppnår de en 3,5 prosent normalisert avkastning utover rentenivået. Legger vi til en forutsetning på 3 prosent for likviditetsfond og for sparekonto, så ender det på nettopp 6,5 prosent.
– Fagmiljøet har også brukt en annen tilnærming, basert på utbytte, inntjeningsvekst og endring i verdsettelse, og sluttestimatet kommer inn på omtrent samme nivå, sier Ganji.
Det er en del som misforstår begrepet «fastrente», fastrentene bestemmes i markedet av tilbud og etterspørsel. Det betyr at fastrentene kan endre seg fra dag til dag og år til år, men når du først bestemmer deg, da låser du renten på det nivået. Om det er et godt eller dårlig nivå vet vi først i etterkant.
– Et rimelig godt estimat på avkastningen over en periode i rentefond er dagens effektive rentenivå i fondet, sier Ganji.
Det vil jo ikke bli helt presist, fordi det vil være bevegelige deler i et fond. Det kjøpes og selges verdipapirer, det kan komme tap som følge at noen ikke gjør opp for sine lån, og rentenivåene endres.
– Sparekonto og likviditetsfond har flytende rente, for å estimere avkastningen framover, så legger fagmiljøet fram en rentebane framover, sier Ganji.
De fleste makromiljøer mener at styringsrentene i Norge skal falle framover, og internasjonalt har vestlige sentralbanker allerede startet med rentekuttene.
Les også: Slik virker rentefond.
– Jeg tenker at kalkulatorene er fine verktøy for å finne ut hvor mye du trenger å spare for å nå et mål, men de gir deg ikke fasiten, sier Ganji.
Hvis avkastningen blir lavere enn kalkulatoren stipulerer, så betyr det at de tyngste løftene må tas med sparingen, mens avkastningen bidrar mindre.
– Hvis du får høyere avkastning, så er det flere positive sider ved dette. Du når målet ditt med komfortabel margin, sier Ganji.
Det er vanskelig å spare og plassere uten å ta på deg noen form for risiko. I banksparing kan inflasjonen, altså prisveksten på det du ønsker deg, bli en stor risiko på lang sikt, mens på kort sikt kan svingninger i aksjemarkedet virkelig få testet din tålmodighet.
– Derfor er det alltid lurt å ta en jevnlig sjekk av om du er på rett vei. Det gjelder både om målet ditt har endret seg eller blitt dyrere eller billigere å oppnå, men også ved å plotte inn dagens verdier og justere veien videre basert på oppdatert informasjon, avslutter Ganji.
*Kilder: UBS Global Investment Returns Yearbook og DNB Global Indeks.
Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.