Aksjer og marked:

Hvilke aksjer bør jeg kjøpe nå?

- Slik setter jeg sammen ukesporteføljen, bruk den til inspirasjon, sier aksjestrategen Paul Harper.

INTERESSE: - Du må være villig til å følge med på daglig basis og ha en interesse for aksjemarkedet, sier aksjestrateg Paul Harper. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 5 min lesetid
Publisert 17. mar 2022
Artikkelen er flere år gammel

Etter flere år med sterke aksjemarkeder har mange nye personer begynt å investere i aksjer. Med større interesse også fra nye i markedet dukker det også opp stadig flere spørsmål som «hvilke aksjer bør jeg kjøpe nå?».

Aksjemarkedet beveger seg daglig, derfor har aksjestrategen i DNB Markets en klar oppfordring.

- Du må være villig til å følge med på daglig basis og ha en interesse for aksjemarkedet, sier Paul Harper. 

Han legger til at mange bør starte med å ha investeringer i aksjefond som en del av grunnmuren.

- Det er et viktig moment at du bør ha minst åtte til ti selskaper satt sammen til en portefølje. Disse selskapene bør også være forskjellig fra hverandre slik at du oppnår tilstrekkelig diversifisering, sier Harper. 

Foto: DNB Markets, Paul Harper

Slik kommer du i gang aksjeanalysen

Harper har jobbet i aksjemarkedet i flere tiår og har sett flere trender komme og gå.

- Du kan komme langt med sunn fornuft, men det er mye å tenke på, sier Harper.

Han peker på at alt som foregår i verden slår direkte ut i selskapene og at det derfor er bra å ha god generell kunnskap.

- Jeg vil anbefale alle å gjøre seg godt kjent med de selskapene du ønsker å investere i. Vi legger ut en ukeportefølje hver mandag, det er i en god start for å plukke ideer, sier Harper.

Han peker på at han nettopp setter opp ukeporteføljen slik at den skal ha en fornuftig innretning i forhold til Oslo Børs Hovedindeks.

- Jeg måler porteføljen opp mot Hovedindeksen og målet er å få bedre resultater enn indeksen over tid. Av den grunn er jeg oppmerksom på at jeg plukker de beste selskapene innenfor det som gir relativt lik eksponering som Hovedindeksen, sier Harper. 

Harpers prinsipper til porteføljen

Harper bruker flere kilder når han setter sammen porteføljen.

- Jeg legger inn selskaper i porteføljen hvor DNB har analysedekning og som ikke har en ‘Selg’-anbefaling fra analytikerne i DNB Markets. Jeg velger kun aksjer som har tilstrekkelig likviditet. Det skal være mulig å handle i aksjene vi velger, sier Harper.

Han peker på at han utarbeider porteføljen basert på innsikt ikke bare fra DNB Markets, men også legger til egne vurderinger.  

- Vi vurderer blant annet om det er sektorer som vi mener er mer eller mindre attraktive, det kan gjøre at vi tar inn ett selskap til fra en sektor til å oppnå en overvekt i sektoren relativt til indeksen.

Han peker på at siden alle aksjene har like stor posisjon, vil det å legge til en aksje i en gitt sektor øke andelen av ukeporteføljen.

- Det er viktig også å ha et bevisst forhold til de aksjene du velger vekk, sier Harper. 

Fra makro- til mikroperspektiv

Harper forandrer ukeporteføljen løpende over tid, men han har en hemsko i forhold til mange forvaltere. Han endrer den bare på mandag morgen før børsens åpningstid og kan ikke endre den før om ei uke.

- Det betyr at vi ønsker å velge aksjer som står seg. I tillegg gjør vi en rekke vurderinger av både faktoreksponering og momentum, sier Harper.

Faktoreksponering kan være om aksjen har såkalte verdi- eller veksttrekk. Verdiselskaper er ofte modne selskaper som handles til lave multipler slik som P/E (aksjekurs / inntjening), pris/bok (aksjekurs/ bokført egenkapital), mens vekstselskaper gjerne kan ha høy P/E og mer å bevise i framtiden. Momentum er også en ‘faktor’, det er at de aksjene som har gått oppover tenderer til å fortsette å gjøre det, og vice versa.

Han peker på at hvis han er positiv til markedet, ønsker han gjerne selskaper som normalt beveger seg mer enn markedet. På finansspråket sier vi at han ønsker at beta er større enn én. Hvis han tror markedet blir vanskeligere vil han gjerne ha selskaper som svinger mindre. 

UKESPORTEFØLJEN: - Aksjene i porteføljen skal helst fungere med en gang, sier aksjestrateg Paul Harper. Foto: Stig B. Fiksdal

Aksjene skal helst fungere med en gang

Siden porteføljen er relativt kortsiktig ønsker Harper at den skal fungere relativt sett med en gang.

- Jeg liker at flere punkter trekker i samme retning, for eksempel at aksjekursen har begynt å bevege seg oppover og at inntjeningsestimatene begynner å tikke oppover, sier Harper

Han peker på at han ikke søker å bunnfiske og ønsker ikke å ha posisjoner som blir liggende sideveis i tre måneder. Hvis det er sprik mellom aksjekursutviklingen og analytikerestimatene venter han til kursutviklingen begynner å bekrefte det analytikeren sier.

- Å være for tidlig ute med å kjøpe en aksje kan bli dyrt det også, sier Harper

Når tar du ut aksjer fra ukesporteføljen?

- Så lenge det fungerer, så lar jeg aksjene ligge. Momentum fungerer lenger enn man tror både på oppsiden og på nedsiden, starter Harper.

Derfor tar han en grundig gjennomgang av aksjen dersom den har falt ti prosent, eller mer, samtidig som børsen i sin helhet har utviklet seg fornuftig.

- Det kan føre til at jeg tar ut aksjen dersom jeg tror momentumet for aksjen har snudd, jeg har en myk «stop-loss» på ti prosent, sier Harper.

Stop-loss er et verktøy som automatisk selger aksjen dersom den faller til et gitt nivå. 

Bruk som en kilde til inspirasjon

Harper sier at ukesporteføljen blir preget av momentumfaktoren, og som alle stilarter i aksjemarkedet vil det være perioder hvor det butter litt imot.

- I sideveismarkeder hvor kursene hopper opp og ned, da blir det ikke noen tydelige trender og da har ukesporteføljen ofte en vanskeligere tid, sier Harper.

Han mener at selv om du ikke ønsker å bruke hele porteføljen, så kan du hente inspirasjon fra enkeltselskaper i porteføljen.

- Jeg ønsker at selskapene skal være interessante på individuell basis, jeg gjør rede for hvorfor hvert selskap er i ukesporteføljen, forteller Harper.

Han påpeker riktignok at han setter sammen ukesporteføljen slik at den er fornuftig som helhet.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.