FOND
Hva er forskjellen på indeksfond og andre aksjefond?
Noen tror indeksfond har lavere risiko enn andre aksjefond. - Det er en misforståelse, sier forvalter Ole Jakob Wold i DNB Asset Management.
Norske fondssparere har de siste årene satt stadig mer av pengene sine i indeksfond.
Wold mener at det er relativt lite kunnskap blant mange fondssparere om hva indeksfond egentlig er og hvordan disse skiller seg fra såkalte aktive fond.
- Noen tror at det sitter forvaltere og plukker aksjer som skal gi god avkastning, inn i et indeksfond. Det er nettopp det de ikke gjør, sier han.
Indeksfond kalles av den grunn for passive fond. En indeksforvalters jobb er å kopiere utvalget av aksjer som finnes i en indeks. Forvalteren forteller at forskjellen på et aktivt og et passivt fond, er at de ikke gjør analyser eller undersøkelser av aksjene som inngår i et indeksfond.
Et indeksfond består av aksjene i den indeksen fondet skal avspeile, med samme fordeling av aksjeverdiene. Det vil si at store dominerende selskap i en indeks også vil få en stor, dominerende vekt i indeksfondet.
En aksjeindeks er en samling, eller en liste over, representative aksjer i et marked. Dette utvalget følges for å måle opp- og nedturer i markedet. De fleste fond måler sine resultater opp mot en indeks, da kaller vi den indeksen for fondets referanseindeks.
Den norske hovedindeksen, OSEBX, består f.eks. av et representativt utvalg av aksjer på Oslo Børs. Hovedindeksen viser gjennomsnittet av aksjekursene til aksjene i indeksen. Når vi sier at børsen i Norge er opp én prosent, er det hovedindeksen det refereres til.
Det finnes mange indekser som måler utvikling i ulike aksjemarkeder. De mest kjente indeksene leveres av det amerikanske selskapet Morgan Stanley: MSCI World index, MSCI Europe Index, osv.
Et indeksfond investerer i selskapene notert i en indeks. Et norsk indeksfond investerer i aksjene i hovedindeksen: Her kan du se hvilke aksjer som inngår i OSEBX.
Det er ikke på risiko et indeksfond skiller seg positivt ut, det er på pris
Det er en relativt vanlig misforståelse at indeksfond generelt har lavere risiko enn aktivt forvaltede fond.
- Dette er feil, presiserer Wold.
Velger du å spare i indeksfond, er det indeksen fondet følger som avgjør hva slags investeringer og hvilken risikoprofil du får. Forvalterne av indeksfond tar ikke stilling til om et selskap har større risiko for å få redusert sin verdi enn andre.
Les også: Hvorfor i all verden bør vanlige folk spare i aksjefond?
Indeksfond er lavere priset
Forbrukerrådet legger vekt på lavere pris når de anbefaler forbrukere flest å sette mesteparten av sparingen sin i globale indeksfond.
Et indeksfond er normalt priset mye lavere nettopp fordi forvaltere ikke bruker tid og ressurser på å analysere og undersøke selskapene fondet investerer i. Den store fordelen med indeksfond er altså ikke lavere risiko, men lavere pris.
Aktivt forvaltede norske fond har slått norske indeksfond de siste 20 årene
- Å legge mest vekt på lavere pris, kan også ha en hake, påpeker Wold.
Han forklarer: - Ulempen med indeksfond er at du ikke vil få mulighet til å oppnå en avkastning utover markedsgjennomsnittet. Du kan heller ikke velge indeksfond om du for eksempel har spesiell tro på en bransje, eller om du vil investere miljøvennlig. Da må du velge aktive fond.
Forbrukermyndighetene er også mer nyansert i sine anbefalinger enn hva som ofte kommer fram i pressen, forklarer Wold.
- I en analyse gjort av Forbrukerrådet i 2018 konkluderte de med at norske aktive fond slår norske indeksfond over tid.
I samme analyse fant Forbrukerrådet motsatte resultat for globale fond. Globale indeksfond slo de aktive globale fondene på avkastning i samme 20-årsperiode.
Det finnes utallige typer aktive aksjefond
På verdensbasis finnes det etter hvert flere aksjefond enn det finnes aksjer. Det er med andre ord ekstremt mange varianter av aksjefond å velge mellom.
- En investor eller en vanlig fondssparer kan velge å spare i det han eller hun vil, sier Wold.
Noen fondsforvaltere og fond har spesialisert seg på et land eller en bransje, andre har spesialisert seg på å finne de beste selskapene på fornybar produksjon, atter andre har funnet måter å redusere risiko ved å velge vekk aksjer som svinger mer enn andre.
Aktiv forvaltning er skreddersøm
- Det er mange kunder som ikke har problemer med høy risiko så lenge de får være investert i det de mener er framtidens vekstbransjer eller -aksjer, sier han.
Andre kunder vil være opptatt av å ta så lav risiko som overhodet mulig. Disse vil da kunne velge et fond med mål om å levere avkastning til en lavere risiko enn indeks, forklarer forvalteren.
- I dag finnes aktive fond som tilfredsstiller de aller fleste kundepreferanser, sier Wold.
Samtidig er det sånn at skreddersøm har en høyere pris. Til syvende og sist blir det opp til den enkelte å vurdere hvilken type fond de ønsker å spare i, sier han.
- Mange velger å spare i en kombinasjon av passive og aktive fond. Uansett bør du alltid sette deg inn i et fonds investeringsstrategi før du velger. Du finner enkelt fram til investeringsstrategi og risikoprofil der du kjøper fondet, avslutter han.
Wold anbefaler nybegynnere å starte med et bredt investert fond, gjerne et globalt investert fond. Morgan Stanleys verdensindeks består av over 1600 selskaper i hele verden. Et fond som investerer ut fra denne indeksen, vil gi deg god risikospredning.
- Ønsker du å investere i et høyrisikofond, som f.eks. et miljø-, teknologi- eller helsefond, vil jeg anbefale å gjøre det i kombinasjon med andre bredere investerte fond, for å spre risikoen.