Krakk eller korreksjon?
Her får du et krasjkurs i børskrasj!
Hva kjennetegner et børskrakk, hvor lenge varer de som regel, og kan du gjøre noe for å unngå dem? Vi spør eksperten.
Aksjemarkedet gjør alltid krumspring, svingninger er en del av hverdagen.
Noen ganger får du riktignok virkelig testet tålmodigheten og kjent på frykten, for de langsiktige investorene er det viktig å holde hodet kaldt.
Den forrige virkelig store nedturen var da koronapandemien startet. Fra januar til mars 2020 falt Oslo Børs Hovedindeks hele 33 prosent. I etterkant fulgte en sterk børsoppgang resten av året, og videre inn i 2021.
Når kan det kalles et krakk?
Vi har spurt aksjestrateg Paul Harper om hva som kjennetegner et krakk:
- Det finnes ingen definisjon av hvor stort et børsfall må være for å kalles krakk. De fleste vil nok imidlertid vente til fallet er på 40–50 prosent før ordet krakk eller krasj brukes.
Korreksjon eller krakk?
Aksjestrategen i DNB Markets sier at børskrakk oppstår relativt sjelden.
- Korreksjoner derimot, børsfall på mellom 10–20 prosent, kommer med jevne mellomrom. Korreksjoner kan gjerne forklares ut fra faktiske hendelser i økonomien, mens krakk oppstår fordi noe skjer som investorene ikke så komme.
- Børsfall: Et verdifall som skjer i løpet av en gitt tid på børsen
- Korreksjon: Når børsen faller mellom 10–20 prosent på kort tid
- Børskrakk: Brukes ofte om børsfall på +/- 50 prosent
- Bear Market: Når børsen har falt mer enn 20 prosent.
- Bull Market: Når børsen har gått opp med mer enn 20 prosent, etter et fall på 20 prosent.
- Sort svane/ Black Swan: En uventet hendelse i et aksjemarked
- Rebalansere: Å holde andelen av aksjer og renter i en portefølje fast gjennom svingninger. Har du f eks 50 prosent i aksjemarkedet, og verdiene synker, kjøper du deg opp igjen til 50 prosent. Stiger verdiene, selger du deg ned slik at verdien igjen utgjør 50 prosent. Da sikrer du at du kjøper rimelig, og selger når du har gevinst.
Her er tre typiske kjennetegn på et børskrakk:
- Et børskrakk kommer uventet, gjerne etter en opptur som har bygget ubalanse i markedet
- Et børskrakk utløses gjerne av noe investorene ikke så komme, noe som skaper panikk
- Et børskrakk fører til en dramatisk nedgang i aksjekurser, gjerne i flere marked på likt
De verste børsfallene og krakkene i nyere historie
Harper forteller at det ikke har vært mange børsfall i kategorien krakk de siste 30 årene, men børsene svinger og det har vært mange fall underveis mot nye topper.
- Ser vi på de verste dagene på Oslo Børs, ser vi at seks av de ti kom under finanskrisen i 2008. Det sjuende og åttende verste fallet kom i begynnelsen av koronakrisen da Norge stengte ned 12. mars 2020.
De 10 største fallene i løpet av én dag på Oslo Børs:
De største krakkene på Oslo Børs
- Vi har hatt mange store fall på Oslo Børs siden Hovedindeksens oppstart, men skal vi definere krakk som fall på rundt 40–50 prosent, har vi hatt fire krakk siden 1984. I tillegg hadde vi en kraftig korreksjon i 2001, som noen også vil kalle krakk (-37 %), forteller aksjestrategen.
Det mest kjente krakket
Av andre kjente krakk er det verdt å nevne det store krakket i 1929, som kanskje er det mest kjente av dem alle, forteller Harper.
- The Wall Street Crash of ’29 kalles gjerne det første moderne krakket, og er også det mest fatale hittil fordi «de harde trettiårene», med stor arbeidsledighet og økonomisk nedgang, kom i kjølvannet av krisen.
Finnes en god oppskrift for en sparer for å unngå børskrakk?
Historien viser at børskrasj vanligvis kommer etter en lengre periode med stigende aksjekurser og økonomisk optimisme. Før fallet har gjerne prisingen av aksjer vært optimistisk sett opp mot framtidig inntjening (P/E). Nettopp fordi alt har sett lyst ut.
- Når krakket først kommer, er det gjerne utløst av en plutselig frykt for noe markedene ikke så komme. Noen kaller dette en «sort svane», forklarer Harper.
Krakk utløses av en plutselig frykt for noe markedene ikke så komme
En del investorer låner også penger til aksjer, og må selge når kursene er så lave at de ikke lenger har sikkerhet for aksjekreditten sin.
- Når mange nok må selge aksjene sine, oppstår en ond spiral: Børsfall blir utløst av frykten for enda større børsfall.
Harper sier at krakk generelt er vanskeligere å forutsi, og dermed også å unngå.
- Det beste rådet vi har er å regelmessig rebalansere porteføljen tilbake til ønsket eksponering mellom aksjer og andre investeringer, slik oljefondet gjør. Da sørger du for å selge nær markedstopper og kjøpe nær bunner. Det vil gi deg en god gjennomsnittlig avkastning over tid.
Kan vi lære noe av tidligere børskrakk?
Aksjestrategen sier at det eneste vi med sikkerhet vet om historiske børskrakk, er at de er midlertidige.
- Vi vet også at noen av de kraftigste og bratteste oppturene i aksjemarkedet kommer umiddelbart etter et krakk. To gode eksempler er det kraftige børsfallet januar 2016, da falt det brått med rundt 10 prosent fra toppen, men markedet hentet seg raskt tilbake til nye høyder de påfølgende månedene, til vi nådde en ny topp på Oslo Børs 20. januar 2020 (949 poeng - red. kom).
De bratteste oppturene kommer nesten alltid etter et krakk
Deretter vet vi alle hva som skjedde. En såkalt "sort svane" dukket opp i form av et virus i Kina. Viruset spredte seg raskere enn forventet også til Norge. Oslo Børs falt i løpet av 16. mars 2020 til det laveste nivået på mange år: 605,28 poeng var hovedindeksen nede i iløpet av den dagen.
Lavpunkt i mars til tross, sluttkurs siste handledag 2020 var på hele 973,31 poeng, etter en heisatur av de sjeldne!
Korona - Oslo Børs fall og gjeninnhenting
Første handledag i 2020 åpnet hovedindeksen på 931,31. Sluttkurs siste handledag samme år var på 973,97. På tross av det kraftige koronafallet i begynnelsen av året steg altså Oslo Børs Hovedindeks omtrent 4,6 prosent totalt sett i 2020.
Langsiktighet viste seg igjen å være en god strategi.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer og aksjefond innebærer høy risiko fordi verdien vil svinge med tilbud og etterspørsel i markedet. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.