Egen pensjonskonto:
To ting spiller en viktig rolle her: Arbeidsgivers ordning og valgene du har tatt.
I privat sektor er det nå vanligst med innskuddspensjon, hvor arbeidsgiveren din jevnlig setter penger inn på din pensjonskonto. Hva som skjer med pensjonskontoen når du bytter jobb, vil være avhengig av pensjonsordningen til din nye arbeidsgiver og hvilke valg du har tatt for pensjonskontoen din.
- For de fleste blir pensjon litt enklere med pensjonskonto; du får en konto som følger deg resten av karrieren, så lenge arbeidsgiveren din har en innskuddspensjon, sier Stian Revheim, pensjonsekspert i DNB før han utdyper:
- Dette gjelder for omtrent to av tre arbeidstakere. Dersom du jobber i det offentlige har du en egen pensjonsopptjening som ikke kan påvirkes eller samles med den private pensjonskontoen din.
De fleste har i dag en pensjonskonto som følger arbeidsgivers innskuddspensjon. Det vil si at pensjonen forvaltes hos arbeidsgivers pensjonsleverandør, innenfor arbeidsgivers valgte utvalg av pensjonsprofiler og fond. Arbeidsgiver dekker kostnadene for innskuddene de setter inn på pensjonskontoen.
Alternativet til dette er en såkalt selvvalgt pensjonsleverandør, i DNB kalles dette Pensjonskonto Flex. Her bestemmer du selv hvor og hvordan pengene skal forvaltes, men må selv dekke alle kostnader mot en kompensasjon fra arbeidsgiver.
Når du slutter i jobben din, vil arbeidsgiver melde deg ut av bedriftens pensjonsordning. Det vil si at de slutter å sette nye innskudd inn på kontoen din og slutter å dekke kostnadene for pengene de har satt inn. Dette skjer uavhengig av om du har arbeidsgivers ordning eller har selvvalgt pensjonsleverandør for pensjonskontoen din.
- Det er først en forskjell når du meldes inn i en ny innskuddspensjon, sier Revheim.
Dette er standardvalget for alle med innskuddspensjon og, dersom du ikke gjort endringer selv, er det dette som vil gjelde for deg.
- Dersom du ikke tar aktive valg rundt pensjonsleverandør, får du pensjonskonto hos din nye arbeidsgivers pensjonsleverandør, sier Revheim.
Arbeidsgiver bestemmer hvordan pengene plasseres, og hvilke alternativer du har.
- Du må sjekke hvordan kapitalen din blir plassert når du får ny pensjonsleverandør, og hvilken pris du må betale for forvaltning av kapitalen som flyttes inn, sier Revheim.
Han mener at det kan være spesielt viktig å sjekke at du har riktig aksjeandel i forhold til dine personlige preferanser.
Du bør sjekke hvordan pensjonskapitalen din blir plassert og hvilken pris du må betale for kapitalen som flyttes inn
Det andre alternativet du har, er å velge det DNB kaller Pensjonskonto Flex. Da har du muligheten til å forvalte pensjonskapitalen med større frihet.
- Har du valgt Pensjonskonto Flex så forblir pensjonskapitalen din hos DNB, forklarer Revheim.
Han presiserer at investeringsvalgene dine beholdes inntil du gjør nye endringer.
Ny arbeidsgiver vil likevel informere deg om hvor bedriften har innskuddspensjon, og om hvilke priser, kompensasjon og fondsutvalget de kan tilby til deg. Det er du som må sjekke betingelsene du får på selvvalgt løsning, målt opp mot hva du får i arbeidsgivers løsning.
- Dersom du fristes av arbeidsgivers avtale kan du enkelt gå tilbake til denne ordningen, forklarer Revheim.
Du kan enkelt flytte tilbake arbeidgivers løsning dersom du lar deg friste
Innskuddspensjon og pensjonskonto er en ordning som treffer blant annet privat næringsliv.
- Hvis du går til offentlig sektor, eller blir arbeidsledig, vil du få utdelt et pensjonskapitalbevis, sier Revheim.
Det betyr i praksis at du tar over ansvaret for alle kostnadene til forvaltning, men utover det vil pengene fortsatt forvaltes slik du ønsker.
- Hvis du på et senere tidspunkt blir ansatt et sted med innskuddspensjon, vil du på nytt få aktivert pensjonskontoen din, avslutter Revheim.
Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.