Hva skjer med rentefond når rentene endrer seg?

Investorer som har eid obligasjonsfond gjennom 2022 har hatt historisk dårlig avkastning. Verdifallet er drevet av raskt stigende renter, og du må langt tilbake i tid for å finne en lignende situasjon.

De store renteendringene har også medført endrede avkastningsutsikter for obligasjonsfondene. Utsiktene for bra avkastning er blitt klart bedre, men det kan kreve at investorene har horisont på 2–3 år.

I denne analysen ser vi på hvordan avkastningsutsiktene til et representativt norsk obligasjonsfond med solide selskaper endrer seg ved renteendringer. Vi noterer oss at …

• Høyere løpende renter gjør at obligasjonsinvestorer har bedre beskyttelse mot stigende renter fremover
• «Pull to par» gjør at investeringer i obligasjonsfond henter seg inn over tid, så lenge låntaker ikke misligholder
• Avkastningsutsiktene for obligasjonsfond ser klart bedre ut og fremstår mer attraktive

Bedre beskyttelse mot nye uventede rentehopp

Kjøperen av et obligasjonsfond får en løpende rente på investeringen, og blir i tillegg eksponert for kurssvingninger i fondet. Kurssvingninger oppstår når markedsrentene endrer seg.

Når renter stiger faller kursen på obligasjonsfondet. Kursen endrer seg med fondets rentesensitivitet, eller rentedurasjonen. Et fond med 3 i rentesensitivitet, eller «durasjon», faller med om lag 3 prosent i kurs hvis renten stiger med ett prosentpoeng, alt annet like. Dersom renten faller med ett prosentpoeng, stiger kursen tilsvarende med om lag 3 prosent. Rentesensitiviteten øker med løpetiden. Jo lenger løpetid, jo høyere rentesensitivitet.

Løpende renter har steget markant i obligasjonsfond gjennom året og påført obligasjonsfond store tap. For et representativt norsk obligasjonsfond, bestående av solide selskaper, vil den løpende renten typisk ha steget fra 2,0 prosent til godt over 5,0 prosent.

Når de løpende rentene i obligasjonsfondene nå er kommet opp får investorer bedre løpende avkastning på fondet for hver dag som går. Da tar det kortere tid før de løpende rentene tjener inn mulige fremtidige negative kursfall, sammenlignet med tidligere da rentene var lavere.

Høyere løpende renter betyr altså at investorer har bedre «beskyttelse» mot ytterligere renteoppgang. Det skal nå større renteoppgang til enn det vi har hatt i år, før vi ser et kursfall av samme størrelse i fondene. 

I Figur 1 illustrerer vi dette ved å se på verdiutviklingen etter forvaltningshonorar til to representative norske obligasjonsfond bestående av solide selskaper. Til å starte med har disse fondene 2 prosent og 5 prosent løpende rente, og begge har ca. 3,5 års løpetid (og 3 i rentedurasjon). Vi antar at rentene stiger med 2,0 prosentpoeng i løpet av de kommende 3 månedene og deretter blir på det nye nivået. Samtidig holder vi kredittmarginen uendret.

Figur 1 viser at det tar kortere tid for obligasjonen med høyere løpende rente å tjene inn det negative kursfallet. Obligasjonsfondet som starter med 5 prosent i løpende rente vil ha tjent inn det tapte allerede etter 12 måneder. Fra nåværende rentenivå vil selv et markant rentehopp kun føre til negativ avkastning på kort sikt.

«Pull to par»-effekten

Globale obligasjonsfond har tosifret negativ avkastning hittil i 2022. Årsaken er at rentenivået har kommet både uventet raskt og mye opp, og at disse fondene har høy rentesensitivitet (rentedurasjon). Stor og rask renteoppgang betyr stort verdifall for obligasjonsfond i løpet av en kort periode. Verditapet i norske obligasjonsfond er også betydelig, men mindre enn for globale fond. I et norsk obligasjonsfond, som kun inneholder solide selskaper med høy kredittverdighet, ligger verditapet på over 5 prosent i 2022. Forklaringen er at gjennomsnittlig løpetid på obligasjonene er kortere i Norge enn i det globale markedet.

I lys av den store negative avkastningen i 2022, er det verdt å huske på den såkalte «pull to par»-effekten for obligasjoner. Etter at en investor har kjøpt en obligasjon kan markedsverdien til obligasjonen falle dersom rentene stiger, slik som i år.

Så lenge det er lite sannsynlig at motparten som har lånt pengene går konkurs, vil verdien til obligasjonen stige etter hvert som obligasjonen nærmer seg forfall. Dette er fordi låntaker ved obligasjonens forfall betaler hele lånesummen tilbake til investor. Denne dynamikken fører til at obligasjonskursen trekkes tilbake til utstedelsesprisen når det nærmer seg forfall, og investorens årlige løpende avkastning ender opp på nivået obligasjonen hadde ved kjøpstidspunktet.

Obligasjonsfond, som er satt sammen av mange obligasjoner, vil derfor tjene tilbake årets negative avkastning på sikt. Dette er illustrert i Figur 2 som viser anslått verdiutvikling til et representativt norsk obligasjonsfond. Avkastningen i grafen er fratrukket forvaltningshonorar. Investorer som selger fondene sine nå, fordi det har sett stygt ut i det siste, vil låse inn et historisk stort tap og ikke få med seg effekten av «pull to par». 

Obligasjonsfond er rigget for god avkastning, men det krever horisont

For investorer med midler å investere ser obligasjonsfond med solide selskaper nå ut som en attraktiv investering. I Norge vil et slikt fond typisk ha en løpende rente på over 5 prosent. I Figur 3 har vi anslått utsiktene for avkastning etter forvaltningshonorar ved forskjellige horisonter, også med renteendringer.

I et scenario hvor rentene stiger videre er det ikke usannsynlig at andre aktivaklasser ikke gir like god avkastning. Samtidig har et norsk obligasjonsfond med solide selskaper med over 5 prosent i løpende rente nå god «beskyttelse», selv mot store renteøkninger. Hvis den økonomiske utviklingen blir svakere enn antatt i 2023 da kan rentene komme ned igjen. I et slikt scenario vil obligasjonsfond også være en god kortsiktig investering.

Et obligasjonsfond med solide selskaper kan derfor være et klokt tilskudd til porteføljer i tiden fremover, men også være en god selvstendig investering.

Konklusjon

2022 er en solid påminnelse om at det er vanskelig å spå renteutsiktene. I tiden som kommer er utfallsrommet stort og ytterligere markante rentebevegelser er ikke usannsynlig.

Det som er sikkert, er at avkastningsutsiktene i obligasjonsfond med solide selskaper er gode for investorer med litt horisont. Høyere løpende renter gir også bedre beskyttelse mot ytterligere rentehopp, utover det som allerede er priset inn i markedet. Det skal altså større renteoppgang til enn det vi har sett i 2022 for å få et lignende verdifall som det vi har lagt bak oss.

For de som sitter med tap i sine obligasjonsfond er det greit å huske på effekten av at kursen på obligasjoner beveger seg mot utstedelseskursen når det nærmer seg forfall. Dette gjør at obligasjonsfondene på sikt vil tjene tilbake avkastningen som har gått tapt så langt i år. 

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.