Fond og sparing:
Hva er børsfond (ETF)?
Hva er børsfond og hvordan kan disse fondene brukes i sparingen?
Fondssparingen har endret seg mye de siste årene, fondskostnadene har gått ned, og utvalget har økt. Samtidig har måten kostnadene belastes endret seg; det går mot en hverdag hvor forvaltningskostnader og distribusjonskostnader belastes hver for seg.
Når du handler børsfond, så gjør du det gjennom en aksjehandelsløsning med kostnadene som det medfører, i tillegg til forvaltningskostnader i børsfondene. Se DNB Markets priser her.
Hva er børsfond (ETF)?
Det finnes tre ulike hovedkategorier av børsfond, ETF (ETF som står for "Exchange Traded Fund". På norsk brukes «ETF» eller «børshandlet fond», ETN og ETC. ETC-er er sertifikater for råvarer (c står for commodities), mens ETN er tilsvarende for aksjer og indekser. ETN-er kan ha en belåning (vektstang), noe som betyr at avkastningen blir en multiplikator av daglig avkastning. Det kan være +4x eller det kan være -4x.
- Du bør vite hva du kjøper, sier aksjestrateg i DNB Markets, Paul Harper.
Fond med vektstangeffekt (belåning) bør benyttes med varsomhet. Det er også verdt å merke seg at multiplikatoren er på daglig basis, og grunnet hvordan matematikken fungerer, så vil det ofte være et etterslep i avkastningen på grunn av svingningene i avkastningen.
- I fond med størst multiplikator kan fondene i verste fall bli «slått ut» eller «knocket» på verst tenkelig tidspunkt, sier Harper.
For langsiktig sparing i børshandlede fond, og dermed et alternativ til ordinære aksjefond, bør man se etter børsfond (ETF) som har en tilsvarende juridisk struktur som ordinære aksje- og rentefond.
Forskjell børsfond og ordinære fond
Forskjellen er hvordan fondene handles. I et tradisjonelt verdipapirfond overføres penger til fondets depotkonto hvor forvalteren så setter pengene til verks. I et børsfond gjøres det annerledes. Det er i praksis to måter å gjøre transaksjoner, indirekte og direkte.
Direkte transaksjoner med fondet kan bare gjøres via «autoriserte deltakere», for de fleste av oss gjøres transaksjoner ved å handle på børs, tilsvarende som ved handel i aksjer.
UCITS- aksjefond som er notert i EØS kan også handles via aksjesparekonto. UCITS er et felleseuropeisk regelverk for verdipapirfond.
- Fordelen med børsfond er at du får raskt tilgang til markedet, og du vet kursene du handler til. I et ordinært aksjefond handler du til en framtidig ukjent kurs, sier Harper.
De aller fleste børsfond er indeksfond som følger en spesifikk indeks.
Stort utvalg
Det finnes tusenvis av børsfond-alternativer og mer enn tusen UCITS-aksjefond i Europa, ifølge Morningstar Direct.
- Det store utvalget av børsfond gjør at man kan fylle et rom i porteføljen utover de 430 ordinære fondene som DNB har tilgjengelig, sier Harper.
To nivåer av likviditet
Fordi børsfondene handles via børs, kjøpes og selges andeler mellom to parter uten at det gjøres transaksjoner i fondet. Så lenge det er balanse i kjøpere og selgere, så kan det omsettes ETF-andeler for store beløp uten at det får betydninger for fondet.
- Det er først når det er ubalanse mellom kjøpere og selgere at ‘market maker’ går inn og enten øker tilbudet av andeler eller reduserer dem. På den måten vil kapitalen til fondet stige eller falle som følge av etterspørselstrenden fra investorer, sier Harper.
‘Market maker’ er normalt sett meglerhus som har tatt på seg rollen som ‘market maker’ og ‘autorisert deltaker’ for fondene og forsøker å sørge for at børsfonds-kursene holder seg innenfor fornuftige verdier i forhold til markedsverdien til fondet eiendeler.
- Jeg ville passet på at børsfondene har nok kapital og at det er godt med handel i fondet, det kan gjøre at det blir mindre forskjell mellom kjøper- og selgerkursene og lettere å trade, forklarer Harper.
Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.