DNB Markets morgenrapport 22. august:
Norges Banks forventningsundersøkelse for tredje kvartal viste en klar oppgang i både for ventet inflasjon og lønnsvekst.
Det var en tydelig oppjustering av inflasjonsforventningene på 2-års sikt både for arbeidsgiverorganisasjoner (fra 3,2 til 3,5 prosent), og for arbeidstakerne (fra 3,1 til 3,8 prosent). Mer oppsiktsvekkende var det også en markant oppjustering av forventet årslønnsvekst neste år. I gjennomsnitt økte disse med 0,7 prosentpoeng, fra 3,7 prosent til 4,4 prosent. Ikke overraskende kom den største oppjusteringen for arbeidstakerne (fra 3,7 til 4,7 prosent, noe som kan tilsi høye krav foran 2023-oppgjøret. Det er grunn til å tro at hovedstyret kjente denne undersøkelsen i forkant av rentebeslutningen på torsdag. Og, den var utvilsomt et godt argument for å heve renten med 0,5 prosentpoeng for andre gang på rad. Undersøkelsen styrker også vår antakelse om at det vil komme nok en heving av samme størrelsesorden på møtet om en måned (22. september).
Undersøkelsen til Norges Bank viser også interessante resultater fra næringslivslederne. Tross en liten nedgang, er det fortsatt 46,5 prosent som venter økning i bedriftenes innkjøpspriser fremover. Det er dessuten 1/3 som venter økning i bedriftenes utsalgspriser, også her etter en nedgang siden andre kvartal. Mange, nærmere bestemt 37,5 prosent, av lederne sier at de ser for seg en svekkelse av lønnsomheten fremover. Det betyr nok at de ikke tror de vil greie å kompensere økte kostnader fult ut gjennom å sette prisene opp. Det er nå klart flere som venter svakere enn bedre lønnsomhet fremover, men forskjellen er ennå ikke like stor som den var under pandemien.
Så over til Storbritannia, der detaljhandelen overraskende økte i juli. Etter en langvarig, negativ trend steg omsetningen med 0,3 prosent fra juni til juli. Det var på forhånd ventet et fall på 0,2 prosent. En mulig forklaring på denne oppgangen er at det meste av gjeninnhentingen for forbruket av tjenester nå er tilbakelagt, slik at det igjen brukes mer penger på varer. Det var netthandelen som steg sterkt (4,8 prosent), og salget ble antakelig stimulert av salgskampanjer. Vi tror ikke dette representerer en ny trend. Snarere venter vi at fortsatt fall i realinntektene vil ramme forbruket negativt utover i andre halvår.
Markedsutviklingen fredag ble preget av oppgang i de lange rentene. Den amerikanske 10-åringen steg markert gjennom dagen og endte på 2,97 prosent. Også i Europa trakk de lange rentene markert opp. Den tyske steg 13bp. til 1,22 prosent, mens den italienske endte opp 18bp. til 3,50 prosent. Dermed ble det børsfall rundbaut. S&P500 falt 1,3 prosent, Nasdaq avtok 2,0 prosent og Stoxx600 endte ned 0,8 prosent. I Asia er det litt blandet i dag, men ikke de store utslagene. Oljeprisen (Brent) svingte en god edel gjennom fredagen, men endte dagen rundt 95,4 dollar fatet, dvs. omtrent uendret fra torsdag. EURNOK handles nå rundt 9,84 – omtrent det samme som på fredag morgen.
Torsdag denne uka starter den årlige sentralbankkonferansen i Jackson Hole i Wyoming. Konferansen har pågått i 40 år og tiltrekker seg normalt en rekke ledende sentralbanksjefer, med Fed-sjefen i spisse. Årets tema er «Reassessing Constraints on the Economy and Policy». Det knyttes stor interesse til innlegget fra den amerikanske sentralbanksjefen (Powell), som han vil holde fredag ettermiddag. Spørsmålet er om han, under den litt kjedelige tittelen «Economic Outlook», vil komme med nye signaler om hvor mye mer renten må heves for at Fed skal få kontroll med inflasjonen. Flere ECB-topper vil også holde innlegg.
Av andre makroøkonomiske godbiter denne uka, er det verd å nevne foreløpige PMI-er fra Europa som kommer i morgen. De vil kunne gi en pekepinn på hvordan de skyhøye gassprisene slår ut for de europeiske økonomiene. Referatet fra ECBs rentemøte tidligere i august kommer torsdag formiddag. Her vil det bli lett etter nye hint om veien videre etter den noe overraskende rentehevingen på 50bp. på dette møtet. Uken avsluttes med tall for amerikansk PCE-inflasjon, og privat konsum fredag ettermiddag. Her hjemme slipper vi vår egen halvårsrapport «Økonomiske Utsikter» torsdag morgen. Bare å glede seg!
Gjentatte signaler fra Fed-representanter om at de ikke ser noen grunn til å holde igjen på tempoet i økningene fremover sendte rentene opp og ga sammen med verdsettelser som har kommet opp gjennom sommeren og blandede nyheter relatert til blant annet Boeing at det amerikanske aksjemarkedet falt tilbake på fredag. S&P500 avsluttet uken ned 1.3 %, Dow stengte ned 0.9 % og Nasdaq var ved stengetid ned 2 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene steg til 94-98% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen steg samtidig med 5.3 % til 20.6 punkter og avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner var opp med 11 basispunkter til 2.97 %. Renten ligger i morgentimene i dag på 2.98 %, opp 1 basispunkt i forhold til ved stengetid i det norske markedet før helgen. I futuresmarkedet indikeres før åpning i Europa en negativ start på 0.5 % for det amerikanske markedet når det åpner i ettermiddag.
Det var større usikkerhet rundt dagens kinesiske rentebeslutninger enn hva som tidligere er blitt observert, men etter at sentralbanken for å lette utlånsaktiviteten i banksektoren tidligere i morges har bekreftet en reduksjon på 5–15 basispunkter har de lokale indeksene innledet uken med en oppgang på inntil 0.8 %. I Japan ser investorene mer mot fredagens utvikling i USA og Nikkei åpner uken med nedgang. Indeksen er kort før stengetid ned 0.6 %. I USA ønsker Fed-avdelingen i Kansas torsdag denne uken velkommen til den årlige Jackson Hole konferansen, og med en omfattende global deltakelse av sentralbanksjefer, finansministre og mediene venter vi at dette vil sørge for å holde rente-, inflasjons- og resesjonsutsikter i fokus også gjennom de neste dagene. Nyhetsstrømmen fra konferansen kan blant annet påvirke forventningene til hvor mye den amerikanske sentralbanken vil øke rentene med ved sitt neste rentemøte om en måneds tid.
I oljemarkedet ligger Brent og WTI-prisene i morgentimene i dag på henholdsvis USD 95.46 pr. fat og USD 89.25 pr. fat. Det innebærer et nivå rundt 2 % under nivået ved stengetid i Oslo på fredag. Oljeprisen var ned i USA på fredag og bidro til at energisektoren var svakt ned med rundt 0.2 %. Varierende grad av usikkerhet i oljemarkedene knyttet til den globale veksten og dermed til etterspørselsutviklingen ser sammen med den vekslende troen på en atomavtale med Iran også denne uken ut til å kunne sørge for svingninger i oljeprisene.
Med tolv selskap på agendaen for Q2-rapportering i løpet av uken vil sjømatsektoren kunne få mye av investorenes oppmerksomhet de neste dagene. Flere selskap har allerede kommunisert volumtall for kvartalet og enkelte har i tillegg også sendt ut foreløpige indikasjoner på kostnadsnivå pr. kg og inntjening gjennom perioden. Runden med rapporter starter i morgen tidlig med Grieg Seafood, Bakkafrost og Nordic Halibut. For Grieg Seafood innebærer allerede offentliggjorte tall for volum, kostnader pr. kg og andel kontraktsalg at antallet ukjente faktorer er begrenset. En gjenværende ukjent er imidlertid realiserte priser, som igjen avhenger av kontraktsprisene og av hvordan spotsalget fordelte seg gjennom kvartalet. I spotmarkedet var prisene lavere mot slutten av kvartalet. En usikkerhetsfaktor når det gjelder Grieg Seafoods er også hvilken avsetning de gjør i forbindelse med forliket inngått med amerikanske myndigheter. Samlet forliksbeløp er avtalt til USD 85 mill. og vi har i estimatet lagt inn at selskapets andel av dette utgjør NOK 112 mill. Grieg Seafood stengte fredag på NOK 134.10 pr. aksje og vi har før rapporten en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 170 pr. aksje. Bakkafrost stengte fredag på NOK 616 pr. aksje og her har vi en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 800 pr. aksje. I motsetning til i Grieg Seafood venter vi for Bakkafrost en estimert operasjonell EBIT for Q2 som ligger lavere enn konsensus. Vi venter imidlertid samtidig at kvartalet vil bekrefte en solid utvikling i Skottland og dermed styrke forventningene om en vellykket snuoperasjon for denne delen av konsernet. Dette vil kunne løfte markedets vilje til å verdsette den skotske virksomheten mer i retning av et nivå øvrige aktivitetsområder verdsettes på.