DNB Markets morgenrapport 11. februar:
Den amerikanske inflasjonen steg til 7,5 prosent. Det er den høyeste raten siden februar 1982, og var klart høyere enn ventet.
Også kjerneinflasjonen steg mer enn ventet, til 6,0 prosent. Igjen må vi tilbake til 1982 for å finne høyere rater. Oppgangen var relativt bredt basert, med unntak for overnatting borte som falt markert. Den brede veksten tyder på at det ikke bare er flaskehalser og transportproblemer som trekker prisene opp. Høyere lønnsvekst tyder på at inflasjonene kan holde seg relativt høy en stund fremover. Markedene priser nå inn en betydelig sannsynlighet for at Fed hever renten med 50 basispunkter på møtet i mars. For året under ett priser markedet inn i overkant av 150 basispunkter. 10-års statsrente steg umiddelbart med 5-6 basispunkter etter at tallene ble sluppet og fortsatte videre opp etter det. 10-årsrenten noteres i dag tidlig til 2,03 prosent. Renteoppgangen bidro til at amerikanske aksjekurser falt, og S&P 500 gikk ned med 1,5 prosent, Nasdaq med 2,1 prosent.
Det ble overraskelser for gårsdagens inflasjonstall også i Norge. Her falt derimot inflasjonen markert for både samlet inflasjon og kjerneinflasjonen. Sistnevnte falt fra 1,8 prosent i desember til 1,3 prosent i januar. Nedgangen skyldes dels at sesongsalg på klær og møbler, mens matvareprisene steg litt mindre enn vanlig. Dessuten falt prisene på flyreiser kraftig. Normalt faller kjerneprisene i januar, men de to foregående årene økte prisene. Det kunne tyde på at sesongmønsteret var i ferd med å skifte. Sammen med økt prisvekst ute la vi til grunn prisoppgang også i år, men det ble en utvikling mer i tråd med et normalt sesongmønster. Da prisene steg i januar de to foregående årene, ble det etterfulgt av en svakere vekst enn vanlig i februar. Dersom vi i år får den vanlige sesongmessige oppgangen i februar og oppgang i prisene på flyreiser, kan kjerneinflasjonen fort løfte seg opp mot 1,7 prosent for den måneden.
Også den norske samlede inflasjonen falt, fra 5,3 prosent i desember til 3,2 prosent i januar. Det var ventet en nedgang, blant annet som følge av fallende elektrisitetspriser. Disse falt med hele 21,2 prosent fra desember. Vi anslo en nedgang på 10 prosent. Samlet sett tydet gårsdagens tall på at utviklingen i inflasjonen ikke er like prekær her som i andre land, for eksempel i USA der inflasjonen overrasket på oppsiden. Til tross for overraskelsen i inflasjonen, ble det små utslag i kronen da tallene ble presentert, men det ble litt svingninger i løpet av dagen. Det skyldes blant annet en markant svekkelse av den svenske kronen og svingninger i EURUSD. I skrivende stund er EURUSD notert ned med 0,4 prosent fra i går morges, mens EURNOK er opp med 0,1 prosent.
Årslønnsveksten i fjor ble ifølge Statistisk sentralbyrå 3,5 prosent. Norges Bank anslo lønnsveksten til 3,1 prosent, mens vi ventet 3,3 prosent. Årslønnsveksten ble dermed like høy som prisveksten, og reallønnsveksten ble dermed null. Det var betydelig spredning i lønnsveksten for ulike næringer. Et hovedtrekk var at lønnsveksten i privat sektor var vesentlig høyere enn i offentlig sektor. For offentlig forvaltning ble lønnsveksten 2,7 prosent, noe som var godt i tråd med den fremforhandlede rammen. I industrien ble lønnsveksten beregnet til 3,2 prosent. Lønnsveksten var størst innen næringen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting med en årslønnsvekst på 5,5 prosent.
Riksbanken holdt som venter renten i ro på denne ukens rentemøte. I den fremlagte rentebanen signaliserte sentralbanken at renten vil bli økt i andre halvår 2024. I november var signalet en renteoppgang mot slutten av året. Det var dermed svært små endringen i Riksbankens holdning. Det samme gjaldt også for verdipapirkjøpene. Riksbanken tar sikte på å kjøpe verdipapirer for å kompensere for papirer som kommer til forfall og vil holde balansen om lag uendret i 2022, for deretter å foreta en gradvis nedbygging. Breman, Flodén og Ohlsson reserverte seg mot denne beslutningen og ønsket særlig å avvikle kjøpene av sertifikater og selskapsobligasjoner. Det var imidlertid bred enighet om at renten ikke skal endres på lenge. Det overrasket nok markedet, som sendte EURSEK markert opp. Sammenliknet med i går morges har EURSEK steget med 2.0 prosent.
Høyere prisstigning enn ventet sendte det amerikanske aksjemarkedet ned i går kveld og Dow var ved stengetid kommet ned med 1.5 %. S&P500 var samtidig ned 1.8 % og Nasdaq ned 2.1 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene holdt seg på 99-103% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen var etter fire dager med nedgang opp 19.8 % til 23.9 punkter. Avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner lå ved stengetid i går på 2.03 %, opp 4 basispunkter i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet.
Etter en oppgang på rundt 1 % for Nikkei-indeksen denne uken tok det japanske markedet i går langhelg. Øvrige asiatiske markeder er åpne i dag og i Kina ser vi at de viktigste indeksene i øyeblikket trekker videre ned med inntil 1.6 %. I overkant av 100 selskap notert på de nordiske markedene legger fram kvartalstall i dag og etter at de globale markedene har fått anledning til å rekalibrere inflasjons- og renteforventninger venter vi nå på helt kort sikt at selskapsrapporteringen igjen vil være hovedfokus for investorenes interesse. Coursera var blant selskapene som la fram kvartalstall etter børs i USA i går. Selskapet opererer i samme marked som Kahoot. Etter at Chegg, en annen aktør i samme sektor, så langt er opp rundt 15 % etter sin kvartalsrapport tidligere denne uken sendte investorene i første omgang Coursera opp 2 % i handel etter børs.
OPECs oppdaterte vurderinger av utsiktene for oljemarkedet fremover ser sammen med et rapporterte trekk i de amerikanske råoljelagrene ikke ut til å beskytte oljeprisene mot nedsiden. Signalene om fremdrift i atomforhandlingene med Iran gjør aktørene avventende til å sende prisene videre opp. Brent ligger i morgentimene i dag på USD 90.62 pr. fat, hvilket er ned USD 2.14 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.
Schibsted har lagt fram sine Q4-tall før åpning i dag og her viser rapporten at topplinjen i kvartalet endte på NOK 3.9 mrd. mot vårt estimat og konsensus på NOK 4 mrd. EBITDA for perioden endte på NOK 634 mill. Vi lå på forhånd inne med en estimert EBITDA på NOK 749 mill. og lå med høyere marginforventninger rundt 2 % over konsensus. Rapportert netto resultat er preget av nedskrivningen av aksjeposten i Adevinta. Bokført verdi av eierandelen i Adevinta justeres i henhold til kursen ved utgangen av kvartalet og nedskrivingen bør således ikke komme som en stor overraskelse. Før eventuelle justeringer har vi en kjøpsanbefaling på Schibsted med et kursmål på NOK 460 pr. aksje. Kursen stengte i går på NOK 269.60 pr. aksje. Adevinta stengte i går på NOK 95.10 pr. aksje og her har vi en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 135 pr. aksje.