Høyere inflasjon enn ventet i USA

I USA falt det reelle forbruket med 0,1 prosent fra mars til april etter en oppgang på 4,1 prosent i mars. Personlige inntekter falt med 13,1 prosent, og spareraten endte dermed ned med 12,8 prosentpoeng til 14,9 prosent. De store svingningene i disse tallene henger sammen med de store overføringene til husholdningene som var en del av American Rescue Plan som ble vedtatt i mars.

Kjerneinflasjonen i USA overrasket nok en gang på oppsiden. Tidligere hadde kjerneinflasjonen målt ved KPI overrasket markert på oppsiden med en inflasjon på 3,0 prosent i april. Det bidro til at analytikerne skrudde opp forventningene til PCE-deflatoren; priskomponenten i forbruksdataene. Likevel kom dette målet på kjerneinflasjonen ut med 3,1 prosent i april, som var høyere enn ventet og opp fra 1,9 prosent i mars. Oppgangen er i noen grad preget av baseeffekter, men det var også nye prisimpulser. Baseeffektene kommer til å gi noe bidrag til økt inflasjon i månedene fremover, men markedene kommer til å være svært opptatt av om nye prisimpulser fortsetter å trekke inflasjonen opp. Dersom for eksempel flaskehalser i leveranser og økte råvarepriser gir en bredere kostnadsdrevet oppgang i inflasjonen kan det får den amerikanske sentralbanken til å gjøre endringer i pengepolitikken.

Likevel steg ikke lange amerikanske renter på fredag, snarere tvert imot, og aksjemarkedene endte litt opp i både USA og Europa. I dag har imidlertid aksjemarkedene falt i Asia, der Nikkei 225 i skrivende stund er ned med 1,2 prosent og Hang Seng har falt 0,5 prosent. I valutamarkedene har dollaren endret seg lite mot euro siden fredag morgen, det samme gjelder for kronen.

I dag er markedene stengt både i USA og i Storbritannia. I Norge kommer tall for kredittvekst og Norges Bank vil hvor mange kroner den vil kjøpe for å dekke overføringene fra oljefondet. OECD vil legge fram sin rapport «Economic Outlook», i eurosonen kommer det tall for pengemengdevekst og i Tyskland kommer det inflasjonstall.

Det kom noen positive tall fra Norge på fredag. Detaljomsetningen steg med 0,3 prosent fra mars til april etter en flat utvikling måneden før. Oppgangen reflekterer at økonomien var noe mer åpnet opp i april, men det er ingen klare tegn til en normalisering av forbruksmønsteret. Vi anslo en nedgang på 0,5 prosent, til dels basert på egne transaksjonsdata. Detaljomsetningsindeksen steg for de fleste underkategorier. Et unntak var dagligvarene som hadde nedgang. Derimot steg netthandelen videre, noe som tyder på at stegene mot gjenåpning ikke fikk så stort gjennomslag i april. Slik sett ga indeksen et litt blandet bilde. Omsetningen holder seg fortsatt på et høyt nivå, mens tjenestekonsumet har vært lavt. Etter hvert som økonomien åpner opp, er det rimelig å forvente at varekonsumet avtar noe, mens tjenestekonsumet stiger.

Antall registrerte arbeidsledige avtok fra 4 prosent av arbeidsstyrken i april til 3,3 prosent i mai. Det er normalt at ledigheten avtar i mai, men nedgangen nå var større enn vanlig. Justert for slike normale sesongvariasjoner, hadde ledigheten holdt seg uendret på 4,0 prosent fra februar til april, før den avtok til 3,5 prosent i mai. I sin marsrapport anslo Norges Bank en gradvis nedgang i den sesongjusterte ledigheten til 3,6 prosent i mai. Ledigheten hadde altså holdt seg litt høyere før den i mai falt rett under Norges Banks anslag. Nedgangen i ledigheten er en viktig faktor for Norges Banks vurderinger av rentesettingen, og utviklingen så langt støtter dermed Norges Banks intensjon om å heve renten i løpet av andre halvår. Utviklingen i data så langt i år har imidlertid ikke gitt noen avklaring om når i andre halvår Norges Bank vil sette renten opp. Neste ukes tall fra regionalt nettverk, BNP for april og inflasjonen i mai kan kanskje gi en avklaring.

I Sverige steg BNP med 0,8 prosent fra fjerde til først kvartal. Det var ned fra et tidlig estimat på 1,1 prosent, men viser likevel en god start på året etter et svakt fjerde kvartal. Oppgangen var bredt basert med vekst for både vareprodusenter og i tjenesteproduksjonen, herunder personlig tjenesteyting. I april falt detaljomsetningen med 1,4 prosent fra måneden før. Oppgangen i tjenesteproduksjonen kan imidlertid peke mot at lavere detaljomsetning motsvares av økt tjenestekonsum. Det vil Q2-tallene kunne gi mer informasjon om.