Høye forventninger til årets lønnsoppgjør

I går avholdt LO møte i representantskapet og vedtok LOs retningslinjer for det kommende lønnsoppgjøret. I den tariffpolitiske uttalelsen heter det: «I tråd med Frontfagsmodellen er hovedkravet for lønn derfor økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstenes lønnssatser». Dette burde være lett å oppnå siden lønnsoverhenget og normal glidning vil overstige anslaget på prisveksten, men LO vil ha tydelige generelle tillegg også.

LO viser til at lønnsomheten i industrien har vært og er svært god og at andelen av verdiskapingen som har tilfalt arbeidstakerne i industrien har falt fra i overkant av 80 prosent til ned mot 70 prosent. 
«Industrien går så det griner. Det er rom for et godt og solid lønnsoppgjør, som gir økt kjøpekraft» sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik i går. «Det blir viktig i årets lønnsoppgjør å sikre at alle tar del i verdiskapingen, og at eierne ikke stikker av med gevinsten» uttalte hun til E24 på fredag. Der var heller ikke Jan Eggum, leder av Fellesforbundet, fremmed for å kreve samme reallønnsvekst i år som i fjor, 2,2 prosent. 

NHOs representantskap samles 6. mars for å vedta NHOs forhandlingsposisjon, og selve oppgjøret starter 14. mars med overlevering av krav. Disse kravene vil være lite spesifiserte. Det er først i innspurten at kravene i form av kroner og øre kommer på bordet, og disse holdes vanligvis fortrolig mellom partene.

I år er det et mellomoppgjør, der det i utgangspunktet kun skal forhandles om lønn. I industrien vil det være LO og NHO sentralt som forhandler. I motsetning til i hovedoppgjørene må ikke et forhandlingsresultat godkjennes gjennom en avstemming blant medlemmene. Selv om industriens lønnsevne for tiden er god, er ikke det samme tilfelle for alle fastlandsbedriftene. Med svak vekst i produktiviteten, kan bedriftene måtte kompensere økte lønnskostnader med høyere priser. Dette er forhold som spiller inn forhandlingene. Vi har anslått en lønnsvekst i år på 4,4 prosent. Norges Bank anslo i desember en vekst på 4,2 prosent. Med signalene de siste dagene er disse anslagene neppe altfor høye. 

6. februar la det svenske statistiske sentralbyrået fram foreløpige inflasjonstall for Sverige. Kjerneinflasjonen steg 0,7 prosentpoeng til 2,7 prosent som var langt høyere enn ventet. Det ble umiddelbart spekulert i at skifte av vekter for de ulike varene og tjenestene som inngår i KPI, kunne være en forklaring. I går kom de endelige tallene. Endringer i vektene hadde liten betydning. Derimot var det en relativt bred oppgang for mange underkomponenter, og en markert oppgang i husleiene bidro alene til å løfte KPI med 0,5 prosentpoeng. Vi venter at nedgangen i inflasjonen i flere land vil stanse opp og endog stige lit i tiden som kommer. I dag legger Storbritannia fram tall for januarinflasjonen. Konsensus venter en oppgang fra 3,2 prosent i desember til 3,7 prosent i januar for kjerneinflasjon, der særlig høyere prisvekst for tjenester trekker opp.

EURUSD og EURNOK er lite endret siden i går morges. Svenske kroner har styrket seg med 0,2 prosent mot euro. I USA steg S&P 500 med 0,2 prosent i går, mens europeiske Stoxx 600 endte opp med 0,3 prosent. Futures på S&P 500 peker mot en oppgang i dag, men sentrale aksjeindekser i Japan og Kina har trukket litt ned i natt.