Fond og sparing:
High Yield-fond – dette bør du passe på
– High Yield gir høy rente av en god grunn, det er vesentlig høyere tapsrisiko, sier Svein Aage Aanes.
Økte renter gjør at kostnaden for alle som har lån, går opp. I Norge har de fleste flytende rente på huslånet, noe som gjør at boliglånsrenten endres med et etterslep på bare drøyt to måneder etter at sentralbanken justerer styringsrentene.
– Bedriftene har gjerne noe lengre rentebinding, det er vanlig med løpetid fra ett til ti år, sier Svein Aage Aanes.
Mange norske obligasjonsfond søker å ha en rentebinding på omtrent tre år, noe som er relativt kort i internasjonal sammenheng. Aanes leder renteforvaltningen i DNB Asset Management og han forvalter DNB High Yield sammen med Anders Buvik (ansvarlig forvalter) og Lene Våge. I Norge og Norden er det også vanligere for bedrifter å finansiere seg i obligasjonsmarkedet med flytende rente. I praksis betyr det at også der vil rentene på obligasjonene endres i takt med det som skjer i rentemarkedene med et gitt tidsetterslep.
– Risikoen ligger i at bedriftene ikke klarer å betale renter og lånets hovedstol. De bedriftene som regnes som sikre betalere får lavere rente, mens de som anses som risikable får en vesentlig høyere rente, forklarer Aanes.
- Hva er high yield-fond? High yield-fond er fond som investerer i obligasjoner med høy rente og høy risiko, utstedt av selskaper med lav kredittverdighet.
- Hva er fordelene og ulempene? Fordelene er at man kan oppnå høyere avkastning enn i tryggere obligasjonsfond, og at man kan diversifisere porteføljen. Ulempene er at man må tåle større svingninger i verdi, og at man kan tape penger hvis selskapene ikke betaler tilbake gjelden.
- Hvordan velge et high yield-fond? Man bør se på fondets historiske avkastning, risiko, kostnader, sammensetning og forvalter.
- Hvem passer high yield-fond for? High yield-fond passer for investorer som har en lang tidshorisont, som kan tåle svingninger i verdi, og som ønsker å ta mer risiko for å oppnå høyere avkastning. Man bør ikke investere mer enn 10–20 prosent av porteføljen i high yield-fond.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet Microsoft Copilot og kvalitetssikret av DNB Nyheters innholdsprodusenter og desk før publisering.
Kredittrisiko – du får som regel bedre betalt for høyere risiko
Det er en hel industri rettet rundt å vurdere kredittverdigheten til selskapene. De høyeste kredittnivåene kalles «investment grade», og regnes som relativt sikre. «Non-investment grade» kalles for flere ting, blant annet «high yield» eller «junk bonds». Renten bedriften må betale for, og som du som investor mottar, øker signifikant når man går til fra «investment grade» til «high yield».
– Det er en sammenheng mellom risikoen vi tar og avkastningen vi kan oppnå, sier Aanes.
Noe av den høyere renten man oppnår i «high yield» må du regne med at går med til å dekke inn tapene som oppstår fordi enkelte selskaper ikke klarer å gjøre opp for seg. En obligasjonseier har, i motsetning til aksjonærer, et krav som de kan forfølge helt til rettssystemet. Selv med en konkurs vil det som oftest være verdier å hente for obligasjonseierne.
– Du bør ha i bakhodet at det er vanlig med nettotap på omtrent én prosent av porteføljen i året i markeder slik som i USA. I perioder med mye stress kan tapene enkelt doble seg.
Hans teams oppgave er å investere i rentepapirer som har en god avveining mellom avkastningsmulighetene og risikoen som investeringen innebærer.
Vær forberedt på store svingninger underveis
Det er med andre ord en type fond hvor du må være forberedt på svingninger underveis.
– Du bør huske på at et «high yield»-fond kan falle betydelig i vanskelige perioder. Forrige gang det skjedde var under starten av koronapandemien, sier Aanes.
Baksiden av medaljen har også en framside.
– Samtidig er det som oftest slik at denne typen fond også henter seg inn relativt raskt når markedene roer seg, forsetter forvalteren
Denne risikoen for verdifall, og den høyere underliggende risikoen i verdipapirene gjør at du kan forvente høyere avkastning på sikt.
– Over tid har det vært en sammenheng mellom risikoen og avkastningsmulighetene. På tross av fallene under pandemien og tidligere under oljeprisfallet i 2014/2015, har DNB High Yield A en gitt en klart høyere avkastning enn norske investment grade-fond over de siste ti år, sier Aanes.
Begrenset oppside
Obligasjoner har en begrenset oppside, det beste som kan skje, er at du får betalt rentene (kupongrente) og tilbakebetalt lånet. I enkeltobligasjoner med høy kredittrisiko kan du tape alt, men i rentefond blir du beskyttet av å ha mange forskjellige selskapers rentepapirer. I motsetning til aksjer, så har obligasjonseierne et krav mot selskapet som kan rettsforfølges, det betyr at obligasjonseiere har mye makt til å inndrive kravene og kan i ytterste konsekvens ta over driften av selskapene for å beskytte sine verdier. Det kan også være restverdier i selskaper som går konkurs som tilfaller obligasjonseierne.
I høyrentemarkedet kan det også bli trangt i døra i perioder med markedsuro. Det gjør at kan bli vanskelig å få solgt verdipapirene til gode priser. Det bidrar selvfølgelig også til disse svingningene i obligasjonskursene.
– Etter store fall har det ofte vært reprisinger oppover igjen, men det kan ta et år eller to før fondet har tatt igjen fallet, sier Aanes.
Han mener dette understreker at investeringer i High Yield-fond passer best for investorer med en relativt lang investeringshorisont, gjerne lengre enn tre år.
Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.