Helsesektoren fikk knekk etter USA-valg

I et direktesendt webinar snakker forvalterne Rune Sand-Holm og Benedicte Bakke om helsesektoren. De forvalter DNB Health Care og DNB Bioteknologi.

– DNB Health Care investerer i de største selskapene innenfor helsesektoren og er relativt konsentrert med omtrent 40 selskaper. DNB Bioteknologi investerer i små og mellomstore selskaper som er mer rettet mot legemidler og vaksiner, sier Bakke.

Frisk start i 2025

– Normalt prises helseselskapene med en liten premie mot resten av markedet, men nå er de priset omtrent 10 prosent lavere, sier Sand-Holm.

Etter at president Trump vant valgkampen i 2024 fikk helsesektoren seg en knekk.

– Det har vært ganske vanlig at helsesektoren faller rundt presidentvalgene. Tidligere har aksjekursene relativt raskt tatt igjen det generelle markedet i årene etter av presidentvalget. Tiden vil vise om dette gjentar seg, sier Sand-Holm.

Han peker på at helse- og bioteknologisektoren har hatt en sterk start på 2025. I januar steg helsesektorindeksen med 5,9 prosent og bioteknologiindeksen steg med 5,2 prosent mens verdensindeksen steg med 3,1 prosent i norske kroner. 

Stabil sektor i en utrygg verden

– Helsesektoren inkluderer store og stabile selskaper som vokser og har god inntjening, sier Bakke.

I sendingen forklarer de at helsesektoren ofte blir en målskive i det amerikanske presidentvalget fordi amerikanerne betaler langt mer for medisinene enn eksempelvis europeere.

– Vi tenker i så fall at det er naturlig at de går etter medisinene som produseres i svært stort volum, utdyper Bakke.

Samtidig har presidenter kommet og gått uten at forskjellene i medisinpriser har endret seg vesentlig.

Helseminister som er vaksinemotstander?

President Trump har nominert Robert F. Kennedy Jr. som helseminister.

– Markedet mener han kommer til å bli valgt. Han har uttalt seg ganske eksplisitt om tilsetningsstoffer i mat, og han er også en uttalt vaksinemotstander, sier Bakke.

Hun påpeker at tilsetningsstoffer i mat ikke er så viktig for helsesektoren, men det er vaksiner.

– Han har moderert sin vaksinemotstand noe ved å si at han ønsker å se på sikkerheten til vaksiner. Jeg tror ikke USA kommer til å stoppe med vaksinasjoner av farlige sykdommer. De ønsker ikke en unødvendig pandemi, sier Bakke.

Bølge av oppkjøp

Bakke sier at Trump samtidig ønsker mer innovasjon i sektoren, kanskje ved å ta vekk reguleringer.

– Det kan skape en bølge av oppkjøp og fusjoner for de store legemiddelselskapene som trenger å fylle opp sin produktportefølje før patenter på populære medisiner utløper.

Hun mener dette på generell basis kan være positivt for selskapene i segmentet til DNB Bioteknologi.

– Samtidig er det et motsetningsforhold her, med ønske om mindre regulering, mer innovasjon, og lavere priser samtidig som presidentens utvalgte ønsker å sette søkelyset på sikre vaksiner, tilfører Sand-Holm.

Medisiner er ofte unntatt tollregler, mens de som regel også har en stor lokal produksjon. Medisinteknisk utstyr produseres ofte i land som Mexico og Kina. Trump har innført og utsatt toll på alle varer fra Mexico, Canada og økt tollen for kinesiske varer.

Mange av de samme driverne for langsiktig vekst

– De langsiktige driverne for sektoren er intakt. Vi blir flere eldre og vi lever lenger, vi får også flere livsstilssykdommer slik som fedme, og det er fortsatt høy innovasjonstakt i sektoren, sier Sand-Holm.

Novo Nordisk fikk seg en nesestyver på børs etter at de rapporterte litt dårligere resultater enn ventet på sin neste generasjon fedmemedisin. I tillegg har konkurrenten Eli Lilly økt produksjonskapasiteten på eksisterende medisin raskere enn Novo Nordisk.

– Vi mener fortsatt at fedmemedisin blir viktig i 2025. Verken Eli Lilly eller Novo Nordisk klarer å produsere nok til å fylle etterspørselen, sier Sand-Holm.

I tillegg til neste generasjon, som fortsatt kommer som sprøyter, utvikles det også slankepiller. Det kan senke terskelen for bruk i tillegg til at det blir billigere å administrere. 

Banebrytende behandlinger i framtiden

– Det er store udekkede medisinske behov innenfor autoimmune sykdommer, genterapi og nevrologiske sykdommer, sier Bakke.

Hun peker på at det foregår mye forskning og utvikling på dette området. Det er store kommersielle muligheter dersom selskapene finner nye legemidler mot sykdommer som mangler eller ikke har tilfredsstillende behandling i dag. Eksempler på slike sykdommer er blant annet myastenis gravis, lupus og psoriasis, mens genterapier gir muligheter for å kurere sykdommer med genetisk årsak.

– Innenfor nevrologiske sykdommer la Johnson & Johnson inn bud på Intra-Cellular Therapies som vi hadde i begge fondene. Jeg tror vi kommer til å se flere oppkjøp og fusjoner innen slike banebrytende teknologier i årene framover, sier Bakke.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.