Godt klima for aksjer, men de er dyre

- Rentene er lave, og det er ingen antydninger til endringer i pengepolitikken. Inntjeningen er solid og godt over nivåene fra 2019. Dette er fortsatt positivt for aksjemarkedene, sier Kjartan Farestveit, porteføljeforvalter i DNB Asset Management.

Han peker på at det er flere risikoelementer som lurer i bak hver sving.

- Vi kan trekke fram at mange børser aldri har vært høyere, og oppsidepotensialet på kort sikt er mindre. I tillegg er det ikke vanskelig å se at koronaviruset har vist seg å være standhaftig og at ledende indikatorer tyder på at viktige økonomier har nådd toppen, forteller han videre.

I USA er det fortatt en ekspansiv finanspolitikk, og presidenten har fått gjennomslag for viktige tiltak. Dette er positivt.

- Vi anbefaler nøytralvekting i aksjer, men beholder overvekten i sykliske aksjer, spesielt dersom rentefallet fra i sommer reverseres igjen, forklarer Farestveit. 

Er aksjene dyre?

Mange av verdens børser er på toppnivå og du må helt tilbake til oktober 2020 for å finne et aksjekursfall på over fem prosent.

- Det er ingen tvil om at prising er det beste argumentet for å være varsom med aksjer, forteller Farestveit.

Han er rask til å påpeke at prisingen, gitt ved aksjekurs del på inntjeningen (P/E) viser store forskjeller mellom land og sektorer.  

Prisingen blir også mindre dyr når man tar hensyn til det lave rentenivået. Lavt rentenivå gjør alternative plasseringer som for eksempel obligasjoner mindre attraktive, understreker Farestveit. 

Denne sektoren er betydelig dyrere

Teknologisektoren har hatt mange år med god avkastning og står nå for hele 22 prosent av verdien til verdensindeksen.

- Teknologisektoren er betydelig dyrere enn sitt eget gjennomsnitt. Det skyldes at flere av selskapene innen denne sektoren har får en langt mer unik posisjon enn de hadde for noen år siden, forklarer Farestveit.  

Apple og Microsoft har mye sterkere posisjoner i dag sammenlignet med for noen år siden. Både rentenivå og strukturelle endringer er altså med på å moderere en tilsynelatende høy prising.

Teknologisektoren fikk derimot medvind under pandemien. Vi tror medvinden vil avta og at de mer sykliske sektorene får større potensial. Vi har derfor overvektet material-, finans- og industrisektorene, sier Farestveit.

Hvordan blir den økonomiske veksten?

Med høy prising blir det viktigere at veksten kan støtte oppunder.

- De fleste økonomier har hatt solid vekst i år, hvor USA og Norge er på nivået til før-pandemisk tid, mens Europa har litt igjen, sier Farestveit.

Han forteller også at inntjeningen har kommet seg over nivåene fra før pandemien.

- Deltavarianten av viruset gir grunn til å tro at vi nærmer oss toppen for økonomisk vekst, men den vil fortsatt være langt over trendvekst.

- Vi legger til grunn at korona fortsatt er en risikofaktor som må følges, men ikke at den vile rive bort fotfeste for det gunstige økonomiske vekstbildet. 

Han regner også med at privat forbruk vil kunne demme opp for myndighetenes bortfall av sin høye pengebruk under pandemien. 

Reduserte kjøp av verdipapirer – «tapering»

I 2013 og under koronapandemien har den amerikanske sentralbanken kjøpt obligasjoner i rentemarkedet for store beløp. Ved å senke styringsrenten og kjøpe obligasjoner med lang løpetid, påvirker de rentenivået både på kort og lang sikt.

- Den amerikanske sentralbanken eier nå omtrent 22 prosent av alle statspapirer, sier Farestveit.

Det som snart vil skje er at sentralbanken reduserer kjøpene. På amerikansk kalles dette for «tapering», noe som betyr «smalere» eller «mindre».

- Sentralbanken har signalisert at reduserte kjøp kan skje mot slutten av året. Forrige gang dette skjedde doblet rentene seg fra 1,5 til 3 prosent. Spørsmålet er om det samme vil skje igjen, spør Farestveit.

Han peker på at sentralbanken denne gangen har vært tydeligere enn forrige gang og at markedsaktørene allerede er bedre forberedt.

- FED har også sagt at renteheving ikke nødvendigvis skjer samtidig med «tapering».

- Vi har lenge påpekt at rentenivået er lavt og vil være på vei oppover etter hvert som økonomien blir normalisert. Derfor har vi undervektet lange globale obligasjoner. Vi følger inflasjonen og økonomisk aktivitet, fordi dette kan slå inn på graden av «tapering», forklarer Farestveit. 

Nordisk høyrente til 5,5 prosent rente

- Vi har nordisk høyrente på overvekt. Hittil i år har dette gitt omtrent 7 prosent avkastning. Det gir en lavere avkastning framover, løpende avkastning har falt til 5,5 prosent.

Han peker på at vi også må ta hensyn til at det kommer tap på obligasjoner, så sluttavkastningen blir neppe 5,5 prosent, men han mener det gir god nok margin i forhold til 1,6 prosent løpende avkastning på norske obligasjoner. 

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.