«Lys og varme» i 2021

Forvalterne av kombinasjonsfondene i DNB Aktiv-serien har publisert sitt første markedssyn i 2021, og selv om teamet mener at aksjemarkedet har tatt mye på forskudd, siterer de Åge Aleksandersen og forventer «myttji lys å myttji varme» for markedene i 2021.

- Ifølge prognosene vil både privat og offentlig forbruk bli sterkt i 2021, sier lederen for taktisk aktivaallokering i DNB Asset Management, Torje Gundersen. 

«Animal spirits»: selvsikkerhet, håp og frykt

Sentralbankene verden over har hatt en sentral rolle i å holde markedene på beina, først i den akutte fasen i mars i 2021, deretter for å støtte oppunder gjeninnhentingen og nye runder med nedstengning.

- Sentralbankene vil fortsatt gi gass, og sammen med økt etterspørsel vekker det «animal spirits», forteller Gundersen.

«Animal spirits» er følelser slik som selvsikkerhet, håp og frykt. Akkurat nå er det håpet som ligger til grunn og det fører til at bedriftene vil investere og investorene vil spekulere, tror Gundersen.

Etterlengtede infrastrukturinvesteringer i USA

Det er også andre kjente forhold som investorer må ta høyde for, for eksempel maktoverføringen i USA.

- Demokratene vant i Georgia, dermed har de flertall i begge kamre. Joe Biden har nå gode odds for å få gjennomført mye av sin politikk, forteller Gundersen før han fortsetter:

- Innenriks i USA betyr det brobygging i politikken, et grønt skifte i skatte- og avgiftspolitikken, infrastrukturinvesteringer og større stimuli enn de som ble vedtatt før nyttår.

Gundersen tror at utenrikspolitikken til USA vil gå mot en normalisering for gamle allierte og at det vil gi større forutsigbarhet.

- Forholdet til Kina vil nok fortsatt være anstrengt, men den geopolitiske risikoen har blitt redusert, forklarer han. 

Er rentebunnen passert?

Sentralbankene stimulerte markedene ved å senke styringsrentene. I Europa var rentene allerede i negativt terreng, det gir mindre mulighet for å senke renten ytterligere, mens blant annet Norges Bank senket til styringsrentene til null i 2020.

- Med sterke vekstprognoser følger økte inflasjonsforventninger og mulig renteoppgang, sier Gundersen.

Han forklarer at det sannsynligvis ikke vil skje så mye med de korte rentene, men det har begynt å bevege seg lenger ut.

- De lengre rentene har så smått begynt å røre på seg. Har du lånt bort penger til en fast lav rente over flere år er du naturlig nok mer bekymret for inflasjonen der fremme enn i dag. Her står vi muligens foran et paradigmeskifte, hvor pandemien er en viktig katalysator, sier Gundersen.

Krefter vi ikke har sett på lang tid

Gundersen peker på at pandemien har slått sprekker i det som har vært stram pengepolitikk, budsjettdisiplin og oppbremsing av globaliseringen.

- Foran oss ligger en ny verden med større villighet til økonomiske eksperimenter; ekspansiv finanspolitikk og monetarisering av gjeld, sterkere reguleringer og globalisering delvis i revers, forklarer han.

Med monetarisering av gjeld mener Gundersen at sentralbanken finansierer driften av en nasjon. Det kan bety at vi står ovenfor krefter som vi ikke har sett på lang tid i vesten.

- I tillegg er den demografiske effekten på rentene i ferd med å skifte fortegn etter hvert som befolkningen eldes. De inflatoriske kreftene vil etter hvert dominere de deflatoriske, forteller Gundersen. 

Med sentralbankenes inflasjonsstyring gjør det at en eventuell inflasjon også kan påvirke rentenivået.

- Vi tror rentebunnen er passert, og at lange renter vil stige moderat i takt med at aktiviteten tar seg opp. En kraftig oppgang er lite sannsynlig ettersom det er mye ledige ressurser i økonomien og sentralbankene fortsatt er store kjøpere i markedet, sier Gundersen. 

Ødelegger ikke festen

Deler av aksjemarkedet har gått bra, spesielt grønne aksjer og vekstaksjer. Antallet børsnoteringer har også skutt i været.

- Aksjemarkedet har fått god medvind av rentefallet. En moderat oppgang i rentene ødelegger ikke festen dersom resultatene vokser som forventet, men vi får neppe i pose og sekk, sier Gundersen før han fortsetter:

- Markedet har som vanlig levd på forskudd, kursene har skutt i været i påvente av en bedring i resultatene og verdsettelsesmultiplene er strukket.

Verdsettelsesmultippler er vanligvis aksjekurs i forhol til fortjeneste (P/E) eller aksjekurs i forhold til andre regnskapstall (P/S, P/B også videre). 

Sterk vekst og stigende renter

- I år får vi nok en multippelkontraksjon; avkastningen blir positiv, men langt fra like sterk som resultatforbedringen, sier Gundersen.

En multippelkontraksjon betyr at eksempelvis fortjenesten øker mer enn aksjekursen, og dermed ser markedet "billigere" ut. Teamet hans forventer altså at Oslo Børs vil gi en totalavkastning på 10,5 prosent i 2021.

- Slik vi forestiller oss det blir det et år med sterk vekst, stigende renter, men fortsatt god likviditet og risikoappetitt, forklarer han videre.

Finansaksjer tjener ofte på stigende renter, fordi marginen skrumper inn når styringsrenten er null.

- Vi tror vi får et annerledes markedsregime hvor sykliske markeder og finansaksjer som regel gjør det best, mens avkastningen på de teknologi- og helsetunge amerikanske markedene henger litt etter, forklarer Gundersen.

Den beste renteplasseringen i år

Men det er ikke bare aksjer som Gundersens team snakker varmt om, de har pekt ut et segment av rentemarkene.

- I dette scenarioet vil også våre nordiske høyrenteobligasjoner gjøre det godt. Kursene har ikke steget like mye og kredittmarginene er attraktive. Effektiv rente ligger rundt sju prosent, sier han.  

- Dette tror vi dette bli den beste renteplasseringen i år, avslutter Gundersen.

*Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.