På et kundeseminar gikk Daniel Berg, lederen av den globale renteforvaltningen i DNB Asset Management, gjennom investeringscaset for globale renter.

– Vi mener globale rentefond har en naturlig plass i en renteportefølje, de gir delvis de samme fordelene som å gå globalt på aksjesiden, sier Berg.

– I tillegg har internasjonale obligasjoner lenger durasjon enn her hjemme, sier Berg.

Det betyr at når rentene er «normale», da er rentekurver er som regel stigende og det gir typisk noe høyere løpende rente. Det er også denne effekten som normalt gir høyere fastrente på boliglån enn flytende, akkurat nå er det motsatt. 

– Vi får dermed enda bedre beskyttelse dersom det skjer noe dramatisk i markedene, sier Berg.

Diversifiseringseffektene refererer til at Berg har mange flere utstedere å spille på, med blant annet bedre sektorfordeling og bedre likviditet. Det gjør det noe enklere å lage mer diversifiserte porteføljer. Rentefondene valutasikres tilbake til norske kroner.

– DNB er en stor aktør i det norske rentemarkedet, det gjør at mine kollegaer som forvalter de norske rentefondene våre har noen fordeler og noen ulemper i forhold til oss, sier Berg.

Han nevner at det gjør at det norske renter-teamet har veldig god innsikt i hva som rører seg, får veldig god oppfølging fra meglere og blir tidlig kontaktet når det er snakk om utstedelse av nye obligasjoner. Samtidig er det vanskeligere for dem å snu seg i annenhåndsmarkedene. For Bergs team er det motsatt. 

Indeksnært – basert på forskning

– Rentemarkedet er ganske ulikt aksjemarkedet, det gjør at indeksforvaltning drar på seg mye transaksjonskostnader, sier Berg.

Transaksjonskostnader er direkte og indirekte kostnader som påløper fondet ved kjøp og salg av verdipapirer. Indirekte kostnader oppstår blant annet fordi du ikke får kjøpt eller solgt verdipapirene uten å påvirke kursen til din disfavør, men det kan også ligge kostnader innbakt i kursene. I aksjemarkedet trenger du i realiteten bare å kjøpe eller selge verdipapirer dersom det kommer friske penger inn i fondet, noen tar penger ut, eller at det skjer noe i markedet som gjør at det blir endringer i indekssammensetningen.

– Det kommer nye rentepapirer hele tiden, og det forfaller rentepapirer hele tiden, denne syklusen gjør at det er veldig mange flere rentepapirer, men det er også veldig varierende likviditet avhengig av mange faktorer, sier Berg.

Han legger til: 

– Når markedet er så stort, og vårt team innen forvaltningen av globale renter består av bare fire personer inklusive meg, så blir det ikke troverdig hvis jeg forteller at vi gjør dybdeanalyse og leser makrotallene bedre enn konkurrenter, sier Berg.

Begrenser kostnadene

Dermed har de valgt å følge en «enhanced» indeks-strategi, en som gjør at de kan begrense kostnadene og de tillater seg at fondene beveger seg noe annerledes enn indeksen.

– Dette har fungert meget bra over lang tid. Vi har de siste 10 årene levert i snitt 0.5 prosentpoeng mer per år enn rene indeksfond etter honorar, sier Berg.

Se fondets fulle historikk i andelsklasse B

– Vi tar systematiske posisjoner for å begrense kostnadene til transaksjoner, på overflaten ser fondene ganske like ut både på effektiv rente, kredittkvalitet og rentefølsomhet, fortsetter forvalteren.

Derimot har forvalterne ofte bare en brøkdel av utstederne i fondet i forhold til indeks. Eksempelvis har DNB Global Credit nå omtrent 318 utstedere, mens indeksen har over 2.100. 

Fåtall strategiske veddemål

– Vi gjør dybdeanalyse bare i spesielle tilfeller, vi tar i større grad datadrevne og systematiske posisjoner, sier Berg.

Han og teamet hans har modeller som vurderer renteforskjeller (spreads) mellom utstedere, aksjemomentum, avvikende utstedelsesfrekvens, ESG-score, forventet konkursrate og analytikeranbefalinger.

– Vi forsøker å få den billigste inngangen som mulig, og vi gjør kvalitetskontroller og realitetssjekk av modellene, og vi forsøker å optimere hvor på rentekurven vi legger oss («carry-rolldown»), sier Berg.

I tillegg må ethvert fond med daglig likviditet ha en god kontanthåndtering og følges opp med risikostyring slik at fondene følger deres mandater.

– Rentene i Vesten har vært lave i lang tid, det bærer den langsiktige avkastningen preg av, men nå har styringsrentene kommet opp, så både løpende rente- og avkastningspotensialet ser bedre ut nå enn på lenge, forteller Berg.

Rentefond i portefølje

I normale tider er det slik at dersom det blir ruglete i makrobildet, aksjekursene faller, så faller ofte rentene.

– I perioder hvor rentene faller så stiger normalt kursene på rentefond med lav risiko og lang durasjon. Det gir god beskyttelse mot markedsuro, sier Berg.

Han er rask til å påpeke at rentefond med høy kredittrisiko er utsatt ved markedsuro og faller gjerne samtidig med aksjefondene.

– Rentefondenes gunstige posisjon i porteføljen har jo endret seg over tid. I lang tid var rentene nær null og da var det ikke noe særlig sikkerhet dersom aksjekursene falt mye, all den tid rentene ikke kunne falle så mye mer, sier Berg.

I 2022 var vi i den helt spesielle situasjonen at rentene steg kraftig samtidig som aksjekursene falt.

– Nå har rentene kommet opp og da vil rentefond i større grad utgjøre den tiltenkte rollen i porteføljen, nemlig både gi renteavkastning og gi en støtdemper når markedene blir ruglete, avslutter Berg.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.