Fullstendig kuvending på Riksbanken

Hele rentebanen er løftet, med en rekke hevinger som tar renten opp til 1 prosent i Q1 2023, og ender noe under 2 prosent om tre års tid. Etter nesten ti år med en styringsrente nær og under null, ser vi dermed at Ingves er kommet i gang med å få til en styringsrente «with a respectful distance from zero». Med det sagt, skal Riksbanken også justere på verdipapirkjøpene sine. På forkant var det knyttet stor spenning til hvordan Riksbanken ville agere, ettersom den svenske inflasjonen, og særlig kjerneinflasjonen utenom energi, hadde skutt av gårde langt over sentralbankens anslag. Oppgangen i prisveksten virket nokså bred, mens farten i økonomien er god. I går ble også BNP-indikatoren for mars nokså sterk, med en oppgang på 1 prosent m/m. Fremover forventer også vi at Riksbanken vil heve renta ved hvert av møtene ut året, deretter tror vi at Riksbanken vil avvente noe, og heve i mai og september neste år. Les gjerne mer i Kyrres kommentar her.

De første foreløpige anslagene for tysk totalinflasjon ble enda høyere enn ventet, og steg med 0,8 prosent m/m, som gir en årlig prisvekst på 7,4 prosent i april. Selv om de foreløpige anslagene ikke skiller ut kjerneinflasjonen, så virker det som at også disse må ha tiltatt. Dette er fordi prisveksten for energivarer (som er rapportert), falt fra 39,5 prosent i mars til 35,3 prosent i april. Det i seg selv ser neppe noe overraskelse, ettersom både olje- og gassprisene trakk ned i april måned, fra pristoppene vi så i slutten av februar og mars, da krigen i Ukraina først brøt ut. I tillegg har de midlertidige skatte- og avgiftskuttene for bensin og diesel også bidratt. At den underliggende prisveksten i Tyskland er stigende, er viktig, for det forteller noe om at prisveksten brer seg gjennom økonomien. Videre er risikoen også at gassprisene vil kunne stige kraftig om Russland stenger eksporten til Tyskland, noe vi ikke kan utelukke. De lange tyske rentene med 10 års løpetid endte opp med å stige tydelig gjennom gårsdagen med 10 basispunkter.

At den amerikanske BNP-veksten skulle avta i Q1 var ventet, men ikke at den skulle falle.  En annualisert vekst på minus 1,4 prosent var dermed et større tilbakeslag enn de fleste så for seg. Men det er viktig å påpeke at nedgangen skyldes en betydelig nedbygging av lagre, og et større underskudd i handelsbalansen. I tillegg falt også offentlig forbruk mer enn ventet. Den underliggende etterspørselen fra husholdningenes forbruk og bedriftenes investeringer er derimot veldig sterkt. Konsumet vokste med 2,7 prosent (ann.) og investeringer steg med hele 7,3 prosent (ann.). Historien om fortsatt sterk etterspørselsvekst stemmer også godt overens med ukens statistikk på antallet førstegangssøkere på ledighetstrygd, som holdt seg på sine svært lave nivåer, noe som tyder på et fortsatt stramt arbeidsmarked. Dermed er det nok vanskelig å se for seg at den amerikanske sentralbanken vil få kalde føtter i det hele tatt av den svake BNP-veksten i Q1.

Aksjemarkedene fortsatte oppgangen i går, etter den kraftige nedgangen tidligere denne og forrige uke. I USA steg Nasdaq med over 3 prosent, mens S&P500 endte opp 2,4 prosent. Noe av dette skyldes nok bedre enn ventet kvartalsresultater, men ikke alle selskap leverte det: ta for eksempel Amazon, som skuffet stort på inntjeningsveksten. Jeg bet meg også merke i at Amazons Jassy sa at selskapet «no longer chasing physical or staffing capacity». Kanskje er det et tidlig tegn på at flaskehalsene i deler av arbeidsmarkedet er i ferd med å løsne seg, etter elleville tilstander og sterkt press på lønningene. Apple, som leverte en av sine beste kvartaler noensinne, kunne derimot melde om at de siste nedstengingene i Kina og mangel på råvarer som silikon, gjorde at selskapet slet med produksjonen. Cook forventet at dette også ville fortsette godt i Q3, med press også i verdikjedene for halvlederbrikker. Flaskehalsene ellers i de globale forsyningskjedene er altså langt fra borte. Tiårsrenten i USA steg først, men falt senere gjennom dagen og er nå omtrent uendret på 2,83 prosent, mens dollaren også styrket seg først før det senere trakk tilbake. I Europa steg tyske DAX med 1,35 prosent, mens Stoxx600 hadde en beskjeden oppgang på 0,7 prosent. Oljeprisen stiger videre, med Brent M1 opp 3 dollar, til over 108 dollar fatet. Dieselskvisen er nå ganske tydelig, særlig på østkysten i USA handles diesel på veldig høye nivåer.

I dag er det duket for flere interessante makrotall. Om litt får vi norsk detaljhandel, og senere på dagen norske registrerte ledigheten. BNP-veksten i eurosonen i 1. kvartal er ventet til å holde seg på 0,3 prosent k/k (vi anslår 0,2 prosent k/k), mens kjerneinflasjonen.  

Responsen på kvartalsrapporten fra Facebook bidro i går sammen med øvrige positive oppdateringer fra teknologisektoren, høyere oljepris og støtte til finanssektoren fra rentene til at det amerikanske aksjemarkedet steg på tross av tall som viste en svakere BNP-vekst for Q1 enn ventet. Dow endte opp 1.9 %, S&P500 sluttet opp 2.5 % og Nasdaq var ved stengetid opp 3.1 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene kom inn på 97-106% av gjennomsnittet for de siste tre måneder.  VIX-indeksen falt med 5.1 % til 30 punkter. I rentemarkedet løftet avkastningskravet på tiårige amerikanske statsobligasjoner seg i går kveld til 2.82 %, og var med det ned 4 basispunkter i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går. Futures på S&P500 indikerer i morgentimene i dag en åpning ned 0.4 % når det amerikanske aksjemarkedet åpner i ettermiddag.

Mens det japanske markedet i dag er stengt følger de øvrige asiatiske børsene det amerikanske markedet oppover inn mot helgen. I Sør-Korea og Hongkong er hovedindeksene i øyeblikket opp henholdsvis 0.8 % og 2 %. De viktigste kinesiske indeksene er samtidig opp inntil 2.6 %. Etter at vi i går fikk nøkkeltall som viste en svakere amerikanske BNP-vekst for Q1 enn ventet har vi i dag kommet fram til de tilsvarende oppdateringene fra Eurosonen, Frankrike og Tyskland. Tall for Eurosonen legges fram kl. 11.00 norsk tid og Q1-veksten er i forkant ventet å ha ligget på 5 %. Samtidig legges også KPI-tallene for Eurosonen i april fram. Disse er ventet å vise en prisstigning på 7.5 % år/år. Senere i ettermiddag får vi så oppdaterte tall for utviklingen i økonomien til de amerikanske husholdningene, samt en ny innkjøpssjefsindeks. Intel, Apple og Amazon la i går kveld fram kvartalsrapporter som også vil kunne påvirke de europeiske markedene ved åpning i dag. Aksjene i førstnevnte falt med 4 % i handel etter børs og fulgte dermed ikke opp reaksjonene vi så etter rapportene fra andre sammenlignbare teknologiaktører i ordinær åpningstid i går. Apple og Amazon la i tillegg grunnlag for en svakere avslutning på børsuken og falt i handel etter børs med henholdsvis 3 % og 9 %.

I oljemarkedet har Brentprisen før åpning i dag steget med USD 3.29 pr. fat i forhold til der den lå ved stengetid i det norske markedet i går og ligger i øyeblikket på USD 108.12 pr. fat. WTI-prisen steg i USA i går med USD 3.63 pr. fat til USD 105.49 pr. fat og holder seg i morgentimene på USD 105.27 pr. fat. Mens en sterkere USD ser ut til være en av faktorene som demper en oppgang ser det samtidig ut til at vestlige kjøpere nå nærmer seg et punkt hvor man helt kan stanse kjøpene av russisk olje.

I forbindelse med dagen kvartalsrapport fra Tomra har vi ligget inne med en estimert omsetning på NOK 2.4 mrd. og en forventet EBITA på NOK 256 mill. Konsensus lå i forkant på henholdsvis NOK 2.5 mrd. og NOK 248 mill. Viktige spørsmål i forbindelse med dagens presentasjon vil blant annet være knyttet til hvordan selskapet påvirkes av utviklingen i råvareprisene og eventuelt av flaskehalsene innen teknologisektoren. I tillegg vil vi se etter hvordan marginene innen Collectionsegmentet påvirkes av de annonserte ekspansjonskostnadene. Ved utgangen av kvartalet venter vi en ordrereserve på NOK 2.1 mrd. Kursen stengte i går på NOK 402 pr. aksje. Før eventuelle justeringer på grunnlag av dagens rapport innebærer dette at selskapet i markedet er verdsatt med en P/E på 43x basert på våre estimater for 2023. Etter vårt syn er dette en utfordrende verdsettelse å forsvare og vi har en salgsanbefaling med et kursmål på NOK 320 pr. aksje.

Europris var i går ned 8 % etter kvartalsrapporten og stengte på NOK 48.10 pr. aksje. Fallet kom på tross av at de rapporterte tallene var noe bedre enn ventet og vi har oppjustert estimatene for justert EBITDA i 2022 og 2023 med rundt 1 %. Gårsdagens sluttkurs reflekterer en P/E på 10x for 2022 og 2023. Etter vårt syn er dette attraktivt både i forhold til selskapets historiske verdsettelse, i forhold til andre detaljister i Norden og i forhold til sammenlignbare internasjonaleaktører.  Vi gjentar en kjøpsanbefaling med et uendret kursmål på NOK 73 pr. aksje.