Morgenrapport:

Fortsatt gradvis inflasjonsnedgang i Norge

Ser vi bort fra september i fjor, var dette den laveste noteringen siden januar 2022.

INFLASJON LØFTET AV HØYERE MATPRISER: Fra mars til april steg matprisene 3,1 prosent. Dette er mye høyere enn normalt. Foto: NTB
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 13. mai 2024
Artikkelen er flere år gammel

Samlet inflasjon falt fra 3,9 prosent i mars til 3,6 prosent i april. Ser vi bort fra september i fjor, var dette den laveste noteringen siden januar 2022. Så langt i år har gjennomsnittlig inflasjon vært 4,2 prosent, dvs. ett prosentpoeng under rammen for lønnsoppgjøret i industrien. Vi venter at inflasjonen vil fortsette å avta, og anslår et gjennomsnitt for 2024 på 3,7 prosent. Det vi i så fall bidra til et solid løft i kjøpekraften.     

Inflasjonen ble løftet av høyere matpriser. Fra mars til april steg matprisene 3,1 prosent. Dette er mye høyere enn normalt, men kan skyldes endringer i mønsteret for når matprisene reguleres. (Det var overraskende lav prisvekst i februar). Importert inflasjon steg 1,0 prosent fra mars til april, hvilket også er høyere enn normalen. Vi ser dette tydelig i prisutviklingen for klær og møbler, som har stort importinnhold. Oppgangen kan ha sammenheng med svekkelsen av kronen. 

Inflasjonstallene endrer neppe noe særlig på Norges Banks rentevurderinger. Kjerneinflasjonen (KPI-JAE) falt som vi anslo en tidel til 4,4 prosent i april. Dette var litt høyere enn konsensusanslaget, men kun en tidel lavere enn Norges Banks prognose fra mars. Siden kjerneinflasjonen lå nær sentralbankens prognose, styrker det oss i troen på at første rentekutt vil komme i desember i år. Se gjerne Kyrres kommentar her for flere detaljer og vurderinger. 

Det nærmer seg rentekutt i Storbritannia. Etter torsdagens usedvanlig tydelige budskap fra sentralbanksjef Bailey, flytter vi fram anslaget for første kutt til hovedmøtet 1. august. Det er tydelig at BoE har sterk tro på at inflasjonen vil komme videre ned mot målet på kort sikt, og at den også på lengre sikt vil være nær eller litt under målet. Når veksten i økonomien samtidig er godt under trend, og arbeidsmarkedet svekkes, tilsier det nedjustering av rentene. Bailey utelukket ikke kutt allerede i juni, men det betinger i så fall at data fram mot møtet 20. juni viser ytterligere demping av inflasjonspresset. Vi tror ikke tallene blir så tydelige. Les gjerne mer om justeringen av prognosen her. 

Børsene surfet fredag på en liten rentekuttbølge. Etter at Riksbanken startet ballet med rentekutt på onsdag, fulgte Bank of England opp med sterke signaler om kutt på torsdag. Dette var tydeligvis nok til å sette fart i børsene i Europa. Stoxx600 steg med 0,8 prosent fredag. Oslo Børs fikk seg også et solid løft på 1,5 prosent. I USA var imidlertid oppgangen mer puslete. S&P500 steg kun med 0,2 prosent. Det kan ha sammenheng med at de lange rentene trakk opp i USA på fredag. Ti-års statsrente steg 4 basispunkter. Ifølge Bloomberg vil president Biden denne uken sette opp tollsatsene på enkelte kinesiske produkter. Toll på elektriske biler fra Kina skal visstnok heves fra 27,5 prosent til 102,5 prosent, mens solenergi skal unntas fra økningene.   

Denne uken vil preges av internasjonal inflasjon, revidert nasjonalbudsjett og norsk BNP. Svensk inflasjon kommer onsdag morgen, og vi venter stabil kjerneinflasjon i april. Fra USA kommer produsentprisene i morgen ettermiddag, mens KPI-inflasjonen slippes onsdag ettermiddag. Vi anslår en noe mer moderat inflasjonsoppgang på månedsbasis i enn de foregående månedene. Det reviderte nasjonsbudsjettet legger fram kl. 10:45 i morgen, men viktige nøkkeltall kommer allerede kl. 08:00. Torsdag morgen kommer norsk Fastlands-BNP for første kvartal. Vi anslår en oppgang på 0,15 prosent fra fjerde kvartal. Kina slipper et knippe tall natt til fredag.