- Rekordlavt prisede finansselskaper

- Bankene er en del av løsningen når vi nå går inn i en periode med usikkerhet og bortfall av inntekter for mange bedrifter, sa finansminister Jan Tore Sanner i en pressekonferanse i starten av koronautbruddet i Norge.

Bankene har blant annet en sentral rolle i flere av støtteordningene som er etablert for å holde hjulene i gang i økonomien.  

Hardt rammet

Samtidig er finanssektoren blant dem som er hardt rammet av krisen.

- Finansaksjer blir ofte hardt rammet ved negative sjokk i økonomien. Sektoren er sensitiv for svak økonomisk utvikling og det gjelder spesielt banker som låner ut til bedrifter. I nedgangstider går flere bedrifter konkurs og tapene til bankene øker.  Ved kraftig globale resesjoner – som den vi er inne i nå – frykter investorer at tapene også kan tære på egenkapitalen til bankene, sier Kjell Morten Hjørnevik, som sammen med Knut Bakkemyr, forvalter aksjefondet DNB Finans.

Forvalterne av DNB Finans tok over forvaltningen 1. januar 2019 og har siden den gang gitt en meravkastning i forhold til sin referanseindeks på 8,6 prosentpoeng fram til slutten av mai 2020, hvor DNB Finans har gitt en avkastning på 16,3 %, mot referanseindeksens 7,6 %. 

Rekordlavt priset

Aksjekursene til finansselskaper har blitt rammet hardere av koronaviruset enn resten av markedet. Aksjefondet DNB Finans N har falt med 9 % hittil i år (per 12.6.2020), mens eksempelvis DNB Global Indeks A er opp 2,1 % i samme periode.

Referanseindeksen til DNB Finans, MSCI World/Financials NR, har falt med 14,5 % hittil i år.

- Finanssektoren har vært en av de svakeste så langt i år, og fremstår nå som rekordlavt priset mot markedet, samtidig som sektoren også er lavt priset i forhold til sin historikk, sier Knut Bakkemyr.

Nye krav

Under finanskrisen var alle søkelysene rettet mot banker og finansselskaper etter at amerikanske myndigheter gikk inn og reddet flere. De lot derimot Lehman Brothers gå konkurs 15. september 2008, noe som førte til store utslag i, blant annet, aksjemarkedene.

Banker og finansselskaper har møtt en rekke nye krav og reguleringer i etterkant av finanskrisen, i tillegg har det kommet ny regnskapsstandard som påvirker tapsføringen.

- Det er skiftet regnskapsprinsipp siden finanskrisen som gjør at bankene må ta alt tap umiddelbart dersom de finner det sannsynlig at tapene vil inntreffe, sier Hjørnevik. 

Mer robuste

Hjørnevik tror imidlertid at bankene er bedre forberedt denne gangen enn under finanskrisen.

- Bankene har bygget betydelig egenkapital de siste ti årene som følge av strengere krav fra reguleringsmyndighetene, sier Hjørnevik.

Høyere andel egenkapital bidrar til at bankene er mer robuste enn de var under finanskrisen, men det har ikke vært nok til å holde aksjekursene oppe sammenlignet med verdensindeksen.

- Mange investorer er nok skeptisk til banker fordi rentenivå på kort sikt legger en demper på inntjeningen til sektoren. Banker og forsikringsselskaper har imidlertid tilpasset seg stadig lavere renter og strenge reguleringer, og vi mener det er mange gode selskaper i sektoren som vil ha avkastning på investert kapital som er betydelig høyere enn avkastningskravet, sier Hjørnevik.  

Vi står imidlertid overfor en ny virkelighet. Dybden og lengden av nedturen vil avhenge av den videre utviklingen i koronapandemien, der samfunnet gradvis tilvennes en ny normal.

- Historisk har sektoren gjort det bedre enn det brede markedet ved vending av økonomien, og vi mener at det nå er mye negativt priset inn i sektoren, fortsetter han.

Buffett tynget av finanssektoren

Den verdenskjente investoren Warren Buffett, som har oppnådd svært ettertraktet avkastning gjennom mange tiår og ofte har gitt god relativ avkastning i nedgangskonjunktur, er en av dem som på papiret ser ut til å ha tapt på koronakrisen. Hans diversifiserte selskap Berkshire Hathaway har gitt lavere avkastning enn markedet generelt. Berkshire Hathaway har falt med 15,4 % målt i amerikanske dollar hittil i år (per 10.6.2020), mens den amerikanske indeksen S&P 500 falt 1,3 % i samme periode og valuta. Selskapet har både eksponering mot forsikring og finans gjennom direkteinvesteringer og aksjeporteføljen som kan ha bidratt til den relative utviklingen. Buffett sin defensive tilnærming har gjort at hans selskap ofte har gjort det godt i nedgangsperioder.

Store vinnere og tapere

- Vi tror finanssektoren fremover vil kjennetegnes av store vinnere og tapere. Dette er noe som vil gi gode muligheter for oss som aktive forvaltere, sier Bakkemyr.

- Vi ønsker primært å investere i selskaper med konkurransefortrinn som gjør selskapene i stand til å skape gode verdier for aksjonærene over tid, samtidig er det en fordel at selskapene har en dominerende posisjon i markedet de operer i, fortsetter han.

Fordel av lavere renter

- Det er også selskaper innen finans hvor man kan argumentere for at de har en fordel av lave renter, for eksempel rating- og informasjonstjenesteselskapet S&P Global og betalingsløsningsselskapet Visa. Det er denne posisjoneringen som har gitt resultater fram til nå, avslutter Bakkemyr.

* Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.