DNB Markets morgenrapport 14. desember:
Gårsdagens desiderte høydepunkt var inflasjonstallene fra USA, som nok en gang overrasket på nedsiden.
Gårsdagens desiderte høydepunkt var inflasjonstallene fra USA, som nok en gang overrasket på nedsiden. Konsensus hadde ventet at den årlige prisveksten skulle komme ned fra 7,7 til 7,3 prosent i november, men i stedet kom den inn på 7,1 prosent. Dette innebærer at inflasjonen målt ved tolvmånedersveksten i KPI har falt seks måneder på rad. Månedsveksten var fremdeles positiv, på 0,1 prosent fra oktober til november – en veksttakt som symboliserer langt lavere prispress enn tidligere. Renset for mat- og energipriser var også bildet bedre enn konsensus ventet, med en månedsvekst på 0,2 prosent fra oktober til november, mot 0,3 prosent forventet. Kjerneinflasjonen kom dermed ned fra 6,3 til 6,0 prosent målt i tolvmånedersvekst.
Også de underliggende tallene i gårsdagens lesing viste at det er flere tegn til at inflasjonen kan være i ferd med å avta. Nedgangen fikk bidrag fra både varer og tjenester. Bruktbilprisene fortsatte ned i november og vil trolig bevege seg videre i den retningen fremover. At prisveksten på tjenester utenom bolig var flat var overraskende, da denne har vært ventet å stige videre som følge av lønnsveksten i amerikansk økonomi. Som Knut skriver i sin kommentar, venter vi at prisveksten vil fortsette å avta i månedene som kommer. Dermed vil trolig Fed være komfortable med å senke hevingstakten på møtene fremover.
Med mye fokus på nedgangen i prisveksten, kan det være verdt å gjøre oppmerksom på at det også er steder i amerikansk økonomi hvor prispresset ikke har begynt å avta. Det gjelder i stor grad kategorier hvor prisjusteringer er av den tregere sorten, såkalte sticky prices. Atlanta Fed har en egen indeks for disse, og foreløpig er det ingen tegn til fall i denne. Akkurat nå er det umulig å si noe om hvor mye mer denne skal opp før den eventuelt snur. Det vil igjen ha implikasjoner for hvor fort inflasjonen kommer ned til nivåer sentralbanken er komfortabel med.
Etter publisering av inflasjonstallene falt rentene umiddelbart og børsene åpnet opp. Toårsrenten, som er en sterk indikator på hva markedet priser av rentehevinger, falt umiddelbart med om lag 20 basispunkter. Den har siden steget med 5 basispunkter. Dollaren svekket seg, EURUSD steg fra 1,055 til 1,065, men er nå nede i 1,063. Børsene åpnet kraftig opp, men kom gradvis ned igjen gjennom handledagen. S&P500 endte dagen opp 0,7 prosent, Nasdaq opp 1,0 prosent. Samme mønster så vi på europeiske børser, som steg kraftig etter inflasjonstallene kom, men kom ned før stenging. Totalt sett var responsen på inflasjonsoverraskelsen positiv, men det var også et tankekors at børsene falt såpass mye tilbake etter hvert – kanskje tok man innover seg at vi fremdeles ikke har noen garantier for hvor høyt rentene skal og at viktige signaler om dette kommer allerede i kveld.
Senere i dag kommer nemlig Fed med sin rentebeslutning. Det er ventet at Fed vil heve med 50 basispunkter, noe som vil føre taket i rentekorridoren til 4,50 prosent. Etter inflasjonslesingen virker 50 basispunkter å være spikret, men signalene fra komitémedlemmene om hvor de ser renten fremover blir ekstra spennende å følge med på. Les gjerne Knuts forhåndsomtale her.
Svingninger i fiske bidro til at fastlands-BNP var flat i oktober. Om vi ser bort fra unormalt makrellfiske, steg fastlands-BNP med 0,2 prosent. Det var med andre ord fortsatt god fart i store deler av økonomien i oktober. Husholdningenes forbruk steg 1,5 prosent fra september til oktober. Det er dermed ikke tegn i nasjonalregnskapstallene til et kraftig omslag i forbruket. DNBs egne kortdata tyder på at tendensen vil bli svakere i månedene som kommer. Se Kyrres kommentar her.
I tillegg til Fed sin rentebeslutning, vil vi følge med på inflasjonstallene som kommer fra Sverige og Storbritannia klokken 08:00. Det er ventet videre oppgang i Sverige, etter en sterk lesing forrige måned. I Storbritannia hoppet prisveksten 1 prosentpoeng til 11,1 prosent i oktober som følge av en justering av gassprisen. Kjerneprisveksten har vært mer stabil, på 6,5 prosent i oktober. Vi venter en liten nedjustering, til 10,9 prosent i november. Les fulle omtaler av våre forventninger til disse nøkkeltallene i denne ukens Week Ahead.
Etter den første umiddelbare entusiasmen var reduksjonen i inflasjonstakten og enkelte positivt tolkede selskapsoppdateringer i går likevel ikke helt tilstrekkelig til å holde det amerikanske aksjemarkedet oppe på samme nivå ut dagen. Resesjonsbekymringer tok noe luft ut av oppgangen etter det innledende løftet og Dow endte ved stengetid opp 0.3 %, mens S&P500 sluttet opp 0.7 % og Nasdaq ved stengetid fortsatt var opp 1 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene steg imidlertid til 126-130% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen falt med 9.8 % til 22.6 punkter. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner har steget igjen med 5 basispunkter siden stengetid i det norske markedet i går og ligger i øyeblikket på 3.50 %. I Asia indikerer futureskontrakten på S&P500 i morgentimene en åpning opp 0.3 % for det amerikanske aksjemarkedet i ettermiddag.
Så langt i dag bidrar utviklingen i USA til at de viktigste kinesiske indeksene er opp inntil 1.2 %. I Japan stiger Nikkei samtidig med 0.8 % på medvind både fra oppgangen i USA, fra selskapsnyheter og i noe grad fra Yenkursen. Bedre nøkkeltall for ordreinngangen i oktober enn ventet samt en oppdatert Tankanrapport for Q4 bidrar samtidig til å støtte denne oppgangen. Interessen det neste døgnet ser nå i hovedsak ut til å bli rettet mot renteavgjørelsen i USA og den påfølgende pressekonferansen med sentralbanksjefen. Etter gårsdagens KPI-tall vil det bare være enda mer interesse for hva som blir sagt om utsiktene for ytterligere renteøkninger fremover. Før vi kommer så langt får vi imidlertid allerede før åpning i Europa i dag også oppdaterte KPI-tall fra Sverige og UK. Den svenske prisstigningen er i november ventet å ha vært på 11.6 %, mens prisveksten i UK for samme periode er ventet på 10.9 %. Kl. 20.00 i kveld norsk tid er det så ventet at den amerikanske sentralbanken vil øke renten med 50 basispunkter til 4.50 %. Forutsetninger og utsikter for videre renteendringer fremover vil så sentralbanksjefen prøve å kommunisere på en pressekonferanse fra kl. 20.30.
Kombinasjonen av på den ene siden en viktig amerikansk transportrørledning ute av drift, fortsatt kaldt vær i Europa samt noe støtte av USD-kursen og på den annen side indikasjoner om større lagerbeholdninger enn ventet i USA, et OPEC med marginalt endrede etterspørselsestimater samt en pandemiutvikling som gir fortsatt usikre vekstutsikter i Kina gjør at Brent-prisen i morgentimene har kommet opp med USD 0.27 pr. fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går. Oljeprisen ligger før åpning i Europa på USD 80.25 pr. fat. WTI-prisen steg i USA i går med USD 2.35 pr. fat til USD 75.49 pr. fat og er i øyeblikket på USD 75.04 pr. fat. I kjølvannet av OPEC følger IEA i dag opp med sin månedlige oljemarkedsrapport. De offisielle amerikanske oljelagertallene for forrige uke legges fram rett etter stengetid i det norske markedet i ettermiddag.
Med forventninger om fortsatt stigende renter inn i 2023 ser marginutsiktene for de norske bankene generelt sett positive ut fremover. Effektene av gjennomførte renteendringer er etter vårt syn foreløpige heller ikke fullt reflektert i de fremlagte kvartalstallene og dette vil dermed også kunne gi ytterligere positiv drahjelp ved de kommende rapporteringene innen sektoren. Hovedtyngden av Q4-rapporteringen fra banksektoren vil komme i starten av februar. Stigende utlånstap er imidlertid en naturlig bekymring for investorene. I våre estimater har vi tatt høyde for noe økning fremover, men mener at denne økningen i lys av lav risiko i utlånsporteføljen til husholdningene og samtidig muligheten for reversering av tidligere tapsavsetninger innen offshoresektoren vil være moderat. Blant de ti sparebankene vi har dekning på ser vi i øyeblikket størst kurspotensial for Sparebank1 SMN. Her har vi en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 150 pr. egenkapitalbevis. Banken legger fram Q4-tall den 8. februar. Kursen stengte i går på NOK 115.60 pr. egenkapitalbevis og med våre forventninger om et utbytte på NOK 6.50 pr. aksje impliserer det en direkteavkastning på 5.6 %. For de ti sparebankene vi dekker venter vi basert på gårsdagens sluttkurser at estimert utbytte for 2022 vil bety en direkteavkastning på mellom 4-8%.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.